Nå har vi forflyttet oss fra Phuket, Karon Sea Sands Resort, til Khao Lak Sunset Resort, hvor Anniken og Jørund allerede hadde vært en par uker. Hit er det drøyt 2 timer å kjøre, og vi bestemte oss for at 600 NOK for hotellets tilbud om taxi var for dyrt, så vi prutet prisen ned til 500 NOK på gata. Sjåføren hadde en årsgammel Toyota med stort bagasjerom og sikkerhetsbelter både foran og bak. Vi lastet opp og og startet turen nordover. Etter 15 minutter fant Vilja ut at det var på tide med et dobesøk. Ikkeno problem sa sjåføren, og stoppet på en bensinstasjon. Her var det gratis tilgang på et toalettanlegg. Det var ikke så lekkert, og det ble stående bleieskift med sjåførens kleenex. (Våtservitettene var veldig urutinert lagt langt ned i bagasjen.)

Så var vi igang igjen, og straks begynte sjåføren å fikle med ventilasjonsanlegget. Der kom det ikke mer kaldluft. Vinduene ble kjørt ned og stadig med fikling med ventilasjonsanlegget, uten hell. Øyvind foreslo at vi kunne stoppe og sjekke sikringene, siden kompressoren sikkert hadde en elektrisk clutch. Det gjorde han, midt i trafikken, slik man gjør i Thailand. Vi fant ingen sprengte sikringer og konstaterte at bilen hadde bestemt seg for ikke å dra rundt kjølekompressoren noe mer. Manualen på Thai ga oss ikke noe mer til feilsøking av problemet. Dette var nok en jobb for Toyotaverkstedet og ikke for oss.

Vi forsatte ferden videre med god gjennomtrekk. Neste stopp ble hos trafikkpolitiet, der ble vi vinket til side av en bestemt herremann. Sjøføren snakket høflig med politiet, men ble nødt til å stige ut av bilen. Idet han gikk ut mumlet han “you are my friends, you did not pay for this trip.” Plutselig skulle vi bli nødt til å finne på en røverhistore til politiet for å dekke opp for pirattaxien uten air-condition. Vi fryktet et øyeblikk at vi ville stå der strandet på motorveien mens sjåføren ble ført bak lås og slå. Heldigvis slapp vi å lyve for politiet, av en eller annen grunn godtok de hans forklaring på vårt nyvunnede vennskap.

Etter dette hadde vi en problemfri og like luftig tur helt fram til Khao Lak. Nå bor vi helt nede på stranden og slipper å krysse hovedveien for å dyppe oss i havet. I dag har vi hatt en svært rolig dag på stranda og nå kjenner vi at det svir litt både her og der, men vi har sett det verre. Vilja har storkost seg med mye ekstra oppmerksomhet fra de andre trønderne. Planen er å bli her resten av oppholdet. Khao Lak virker som et fint sted. Det er roligere enn Phuket, men med alt vi trenger. Den eneste utfordringen er at hotellet har dårlige internettfasiliteter, så det er ikke sikkert det blir så mye oppdatering av blog de neste dagene.

Nå skal vi ut å spise biff til bursdagsmiddag for Anniken blir 29 år i dag.

Etter en svært behagelig og rolig uke på bassengkanten på Sawadee Village har vi nå forflyttet oss omtrent to steinkast lenger nord, fra Kata til Karon beach. Her har vi tatt inn på et greit, men ikke riktig så fancy hotell. Her er det betydelig høyere charterfactor bl.a. i form av Elvisshow hver lørdag. Rommet er heldigvis mye større da, og fortsatt kan vi jumpe rett fra balkongen og ut i bassenget. Karon beach skiller seg forøvrig lite fra Kata beach. Stranda er litt lenger og i motsetning til i Kata er ikke halve utsikten til havet blokkert av Club Med. Men det går fortsatt i enkle markedsboder som selger “merkeklær”, vesker, klokker, såper o.l., og skredderne og massasjedamene er like pågående. Det er fortsatt svært mangelfullt med fortau på bysiden av hovedveien (der butikkene og bodene er) og det er fortsatt like vanskelig å krysse veien for å komme til stranda. Fotgjengere er tydeligvis vis ikke særlig prioritert her, til tross for at handelsstanden burde være tjent med at det var mulig å bevege seg fra butikk til butikk. For noen dager siden prøvde vi for eksempel å komme oss til den ganske store dagligvarebutikken på andre siden av den 4-felts hovedveien fra Chalong til Kata, men etter å ha vurdert kryssende trafikk i ca. 10 minutter snudde vi og tuslet hjem igjen. Her i Karon er det faktisk noen få lysregulerte fotgjengeroverganger hvorav enda færre virker, men heldigvis har vi en som virker rett nedenfor hotellet vårt. Vi kommer oss altså til stranda. For de som bor på mer fancy hoteller, slik som Hilton, er løsningen at det står en sikkerhetsvakt med lommelykt og hjelper gjestene over veien.

Vilja er forresten kjempefornøyd med den blå babysenga hun har fått tildelt denne gang, men stort sprik mellom sprinklene gjør at hun før eller senere kjører fast en kroppsdel og sutrer seg over i vår seng i løpet av natta. Humøret er forøvrig på topp, og hun nyter stort sett oppmerksomheten fra servitører, selgere og massasjedamer. Thaiene er generelt svært begeistret for Vilja og mange insisterer på å holde henne. Da er det ikke alltid like lett å forklare at hun nettopp har bæsja “bigtime” og at det er i ferd med å tyte ut på alle kanter. Ellers synes hun generelt det er litt varmt her, og klager litt på at hun blir klam på ryggen når vi trekker henne rundt i vogna.Watch Full Movie Online Streaming Online and Download

Øyvind har forøvrig begynt på et 3-dagers kitekurs, så Vilja og jeg må klare oss selv noen timer hver dag. Vi hører også fra de andre trønderne på tur at det er svært bra oppe på Khao Lak, ca 7 mil nord for Phuket. Det er derfor mulig vi reiser dit over helga og tar siste del av ferien der.

Vi måtte jo bare ut å se på øya fra “Man with the golden gun”. Nord i bukta innenfor Phuket er det en nasjonalpark (Ao Phang Nga National Park) med mange karakteristiske øyer. De reiser seg bratt opp fra havet, med høye vegger hele veien rundt. De ser ganske ubeboelige ut, og det er de forsåvidt også. I det tropiske klimaet gror det likevel buskevekster overalt. Noen plasser er det gravd ut huler over og under vann, og noen plasser er det strender der man kan gå i land. Det er et utall av operatører som selger turer i området, med forskjellige lengder og aktiviteter i løpet av turen. Vi kjøpte en rundtur med “big boat” som var “good for baby”. Som vanlig var det meldt regn og overskyet, og som vanlig var det skyfri himmel. Det er drøyt å si at det blir svalt på sjøen, men det blir litt nærmere svalt. Vilja sjarmerte som vanlig alle rundt seg med store glis og så ut til å trives godt på båttur.

Første stopp var på Lawa Island, der vi bare slappet av og vasset litt i vannet. Andre stopp var på Hong Island, og der ble Vilja med oss på en tur med sjøkano. Godt pakket inn i den medbrakte redningsvesten selvsagt. Jeg vet ikke om Vilja var så veldig interessert i det spesielle landskapet, østersene eller hulene, men hun klaget ikke så mye heller.

Tredje stopp var ved den sterkt turistifiserte “James Bond Island”, eller Ko Tapu som denne monolitten egentlig heter. Her tok vi de obligatorske bildene, og vandret litt rundt på øya. Mens jeg stod og tok bilder, kom det noen japanere og spurte forsiktig om de også kunne få ta bilde av babyen. Så nå er Vilja også foreviget på minnekortene til en gruppe japanere.

Siste stopp på turen var Panak Island, her er det en lagune som man kan padle inn til på lavvann. I den hula man padler henger det tusenvis av flaggermus, men de har heldigvis vett til å holde seg i ro når turistene padler forbi. Når vi kom frem hit, så sov Vilja så godt at jeg tenkte å bli igjen på båten. Guidene hørte i vantro på min plan om å bli igjen, og insisterte på at de kunne sitte barnevakt. Jeg ble med, og tok med speilrefleksen og telelinsa. Når vi kom inn i lagunen kom det etterhvert noen nysgjerrige aper til syne. Jeg fikk noen flotte bilder av apene, og et par av de ligger i galleriet.

Vilja har blitt veldig flink til å drikke fra tåteflaske på turen, noe hun så langt ikke har vært så ivrig på . Jeg begynner å lure på om hun aldri har vært skikkelig tørst før. Sånn er det kanskje når man bor oppe i kalde nord, dehydrering er ikke det samme problemet…

Da har vi forflyttet oss fra Chalong til Kata og gått betydelig opp i bostandard. Det vil si færre firfirsler og flere tjenere. Vi har rom like ut mot bassenget og når Vilja tar en blund kan vi bare sette opp døra og kose oss på bassengkanten. Men vi må passe på å sette på låsen for noe av det første vi gjorde da vi ankom i går var å låse oss selv ute av rommet med Vilja på innsiden. Heldigvis krabbet hun uvitende omkring i den alt for store sprinkelsenga si og merket ikke en gang at vi var borte før vi fikk hentet noen som kunne låse oss inn igjen. Vilja holder forresten formen godt i varmen. Siden det både er mye juggel å se på og mange som vil snakke med henne stortrives hun når vi tar henne med ut på trilletur og restaurant. Men ofte blir det lange dager og hun blir trøtt. Da ser det ut som hun helst vil snappe etter de som forsøker å muntre henne opp, hadde hun bare hatt tenner å snappe med…

Formen vår er også bedre nå og vi begynner å få smaken på mat igjen. I går kveld tok vi turen til Karon og spiste middag med Anniken og Jørund. Hvis ting gikk etter planen har de nå dratt videre til PhiPhi. Mulig vi reiser i samme retning om en ukes tid, men kjekt at vi kan sende ungdommene i forveien for å sjekke fasilitetene.

Vi hører at det fortsatt er svinekaldt i Norge og håper storebror og kompisen ikke fryser for mye på beina når de er ute på sitt fornødende. Mor tenkte jo ikke på å sende med sokker.

Etter at de har meldt regn i flere dager på rad, har himmelen nå åpnet seg. Vi har hatt regnbyger om natten, men ikke på dagtid så langt. Magesjauen gikk heldigvis over i løpet av gårdagen, så vi møtte Anniken og Jørund på en restaurant her i Chalong. I går tok vi også en tur til Kata Beach og booket oss inn på et luksushotell fra fredag av. Vi travet litt rundt i Kata for å se etter noe billig og bra, men gikk litt lei i varmen og ble solgt av den svale og rolige atmosfæren i resepsjonen. Det at de uoppfordret tilbød oss en titt på rommene, som så veldig bra ut, ga ytterligere plusspoeng.

I dag satser vi på et besøk i det som skal være Phukets største kjøpesenter, Jungceylon. som ligger i Patong. Først må vi prøve å spore opp en taxi med sikkerhetsbelter i baksetet. Vi har lånt et transportvennlig barnesete av Erik og Anette, men det hjelper jo bare halvveis når baksetet i de fleste taxier her er uten sikkerhetsbelter. Med tanke på kjørestilen til de lokale, er det ingenting som tilsier at det er en God Ide(tm).