Nok et år er snart historie, og vi rykker stadig mot voksenlivet.

Fast jobb, mellomstore barn, hund, katt, tilhenger, høytrykkspyler, 7-seter, felleski, en femtedels sjøhytte m/båt og brygge, og kanskje snart en hytte på fjellet. Hva mer kan man ønske?

2019 har ikke bydd på store overraskelser, dramatiske hendelser eller lukseriøse utenlandsferier.

Bortsett fra Øyvinds årlige gutteturer og en del jobbreiser har vi holdt oss til nærområdet.

Vi har riktignok prøvd oss på en vinterskitur i svenske fjell, med hele familien. Værgudene var med oss på tur inn, men svenske vinterfjell og værguder er lunefulle så det ble beltevogntransport tilbake.

Hele påskeferien ble tilbragt på leid hytte i Storlidalen på Oppdal. Vi var vel over gjennomsnittlig heldig med påskeværet og fikk brukt en god del av de 12 skiparene vi hadde med. Det ble fine turer både bortover, oppover og nedover. Det var faktisk så fint at vi nå har planer om å bygge egen hytte i Storlidalen. Foreløpig har vi bare reservert en tomt, men vi arbeider både med finanser og byggeplaner. Håper på egen fjellhytte i 2021. Hvis Øyvind får det som han vil blir det stor takhøyde og godt med plass så vi trenger mye besøk for å forsvare prosjektet.

Første del av sommeren ble tilbrakt på sjøhytta på Åknes. Den startet litt grå og kald, men etter hvert ble det riktig så fint. Vi hadde mye hyggelig besøk som kom både over land og sjø. Nytt av året er en “king-size brygge ned ved vannet” som kan brukes til å fortøye alt fra luksuriøse (seil)båter til SUP og gummibåter. Men den er kanskje mest i bruk til makrell- og krabbefiske. Hva skal vi med båt nå?

Årets 2000-meter ble Glittertind. Da det ble for varmt i Trøndelag pakket vi telt, dunjakker og rumpeakebrett, lurte med oss noen hyggelige naboer, og tok turen til Norges nest høyeste fjell. En relativt lettgått tur i mye steinur.

Vel tilbake i Trondheim fikk vi besøk av gode venner fra Unaiten. Julian og Noha var på sin tredje Norges-tur sammen, og den andre Norges-turen på tandemsykkel. Sist de var her fortsatte de til Lofoten. Denne gangen hadde de syklet fra Berlin og hadde Trondheim som siste stopp. Alltid hyggelig med besøk.

Tove var ikke mett på fjell-livet og avsluttet sommerferien med en firedagers hytte-til-hytte-tur på fjordruta, i godt selskap med fire spreke barn (gjesteopptreden fra søskenbarn Sandra) og en lykkelig hund. Det ble lange dager med mye kvikklunsj, ganske mye søskenkrangel, og noen omturer. Øyvind ble med på sjarmøretappen fra Hardbakhytta siste dag.  Til slutt var alle enige om at det hadde vært en fin tur, og at Tove skylder gjengen en dag i Tusenfryd.

For øvrig er livet ganske hektisk. Full jobb, pluss noen ekstra prosjekter. Barn som skal på skole, gjøre lekser, og delta på diverse aktiviteter, i tillegg til en hund som skal luftes. Jentene spiller begge fotball med det som følger med (miniserie, helgecup, dugnader og mengder med dopapir). Vilja deltar også på sirkustrening, og innimellom har alle vært med på judo. Einar er glad i å synge, og etter jul rykker han opp fra aspirant i Nidarosdomens guttekor til hovedkoret. Da blir det hektisk med lange øvinger tre ganger i uka, og etter hvert mange konserter. Vi vet ikke hvor han har det fra, men han stortrives så langt og vi håper han klarer å holde koken.

Det eneste fornuftige å ønske seg i 2020 er mer tid, men det ser lite sannsynlig ut. Vi bretter opp armene og går inn i 2020 med godt mot.

Vi ønsker alle en riktig fin julefeiring og et godt 2020!