Elephant trekking

IMG_4525.JPGVi har hatt et par rolige dager I Khao Lak. Slappet av på stranda og spist god mat. I dag tok vi turen til en lokal Elefant-safari. Det er visstnok et stort antall arbeidsledige elefanter i Thailand. Skogsmaskiner har tatt over jobben deres. Det betyr at mange nå har jobb i turistbransjen, der de trasker rundt i skogen med et par-tre mennesker på ryggen.
Elefanten vi satt på var en 45 år gammel hunnelefant, som ikke hadde det spesialt travelt. Føreren satt delvis på hodet, og gikk delvis foran og trakk henne i øret. Det gikk litt bedre når hun fikk en liten matpause med bambustrær. Veien tilbake var bratt nedoverbakke, og det var like før vi ba om å bli satt av. Heldigvis var både vi og Vilja så klamme at baken satt godt fast i setet, og det var lett å holde fast Vilja. Dette er nok ikke en spesielt spennende jobb for elefanten, men det skaffer vel mat på bordet til henne og menneskene som driver stedet. Etter turen fikk vi mate elefanten “vår” med små bananer, som gikk ned på høykant.
Det hadde også en mini-zoo med noen aper og noen alligatorer. Vilja synes apene var veldig festlige, men mamma og pappa fikk et støkk når den veldig lange apearmen plutselig strakte seg bort til Viljas hånd. Man har jo lest skrekkhistorier om slemme sterke aper som lett tar knekken på menneskebarn. Heldigvis var denne av den snille og nysgjerrige sorten. Den likte å håndhilse, bli strøket på armen og bli klødd på ryggen. Når Vilja til overmål kom med mat etterpå ble de veldig gode busser. Vilja så også ut som hun hadde tenkt å krype opp i innhegningen og hilse på krokodillene, men der ble hun holdt på betryggende avstand.

1 thought on “Elephant trekking

  1. Sorry mac, – jeg bare må grumle litt igjen. Jeg ser dere har det bra, og det har vel kanskje jeg, og. Har vært på ski igjen i dag, og hadde gleden av å springe løs hele turen. Ettersom jeg var både snill og flink i hele går – og lot Vibeke få lov til å klippe klørne mine uten å protestere alt for mye, har de gitt meg ganske så frie tøyler i dag.

    Husvertene sier for øvrig at jeg må nyte friheten mens jeg ennå kan. I helgen kommer det visstnok maaaange folk hit, og ryktene sier at både Morris og jeg må tilbringe en del tid i hulene våre oppe på soverommet. Jussi har riktignok lovet å skjære noen skikkelige bein av hjort til oss, men jeg har ennå ikke avgjort hvorvidt jeg skal la helgen passere som distingvert herre eller som trassig tenåring. Jeg får se an besøket litt, tenker jeg, så blir det nok en ordning på det.

    Ellers tror jeg at jeg gleder meg til dere kommer hjem til Norge igjen. Men, jeg må nok også si at jeg finner meg ganske så godt til rette i Orkdal’n. Jeg har vært inne på tanken å søke asyl her, og husvertene mener bestemt jeg har godt av oppholdene sør for Trondheim. De har også sagt at jeg er velkommen når som helst, omtrent så lenge som helst. Tullprat, kaller jeg det – det ligger vel allerede i dagen, så kjekk en kar som jeg er, mener jeg. Hvem ville ikke ønske meg velkommen?!?!?!?!?

    Kos dere de siste dagene på ferie, kjøp med noe godt og/eller fint til meg, så skal jeg tilgi dere for å ha vært borte så lenge :):):)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *