Nå har vi forflyttet oss fra Phuket, Karon Sea Sands Resort, til Khao Lak Sunset Resort, hvor Anniken og Jørund allerede hadde vært en par uker. Hit er det drøyt 2 timer å kjøre, og vi bestemte oss for at 600 NOK for hotellets tilbud om taxi var for dyrt, så vi prutet prisen ned til 500 NOK på gata. Sjåføren hadde en årsgammel Toyota med stort bagasjerom og sikkerhetsbelter både foran og bak. Vi lastet opp og og startet turen nordover. Etter 15 minutter fant Vilja ut at det var på tide med et dobesøk. Ikkeno problem sa sjåføren, og stoppet på en bensinstasjon. Her var det gratis tilgang på et toalettanlegg. Det var ikke så lekkert, og det ble stående bleieskift med sjåførens kleenex. (Våtservitettene var veldig urutinert lagt langt ned i bagasjen.)

Så var vi igang igjen, og straks begynte sjåføren å fikle med ventilasjonsanlegget. Der kom det ikke mer kaldluft. Vinduene ble kjørt ned og stadig med fikling med ventilasjonsanlegget, uten hell. Øyvind foreslo at vi kunne stoppe og sjekke sikringene, siden kompressoren sikkert hadde en elektrisk clutch. Det gjorde han, midt i trafikken, slik man gjør i Thailand. Vi fant ingen sprengte sikringer og konstaterte at bilen hadde bestemt seg for ikke å dra rundt kjølekompressoren noe mer. Manualen på Thai ga oss ikke noe mer til feilsøking av problemet. Dette var nok en jobb for Toyotaverkstedet og ikke for oss.

Vi forsatte ferden videre med god gjennomtrekk. Neste stopp ble hos trafikkpolitiet, der ble vi vinket til side av en bestemt herremann. Sjøføren snakket høflig med politiet, men ble nødt til å stige ut av bilen. Idet han gikk ut mumlet han “you are my friends, you did not pay for this trip.” Plutselig skulle vi bli nødt til å finne på en røverhistore til politiet for å dekke opp for pirattaxien uten air-condition. Vi fryktet et øyeblikk at vi ville stå der strandet på motorveien mens sjåføren ble ført bak lås og slå. Heldigvis slapp vi å lyve for politiet, av en eller annen grunn godtok de hans forklaring på vårt nyvunnede vennskap.

Etter dette hadde vi en problemfri og like luftig tur helt fram til Khao Lak. Nå bor vi helt nede på stranden og slipper å krysse hovedveien for å dyppe oss i havet. I dag har vi hatt en svært rolig dag på stranda og nå kjenner vi at det svir litt både her og der, men vi har sett det verre. Vilja har storkost seg med mye ekstra oppmerksomhet fra de andre trønderne. Planen er å bli her resten av oppholdet. Khao Lak virker som et fint sted. Det er roligere enn Phuket, men med alt vi trenger. Den eneste utfordringen er at hotellet har dårlige internettfasiliteter, så det er ikke sikkert det blir så mye oppdatering av blog de neste dagene.

Nå skal vi ut å spise biff til bursdagsmiddag for Anniken blir 29 år i dag.