Snart skifter vi kalender til 2013 og vi kan konstatere at det har vært nok et hektisk år i familien Lie Pedersen, til tross for at vi ikke har økt kjernefamiliestørrelsen i inneværende år. 3 små, full jobb, og noen spede forsøk på fysisk og sosial aktivitet er egentlig nok til å akkurat holde hodet over vannet. Men det går heldigvis framover. Eivor og Einar er godt i gang på småbarn, mens Vilja nå tilbringer dagene i vilter lek på storbarn.

Til tross for at vi for tiden er den største kunden i Iladalen barnehage makter vi fortsatt å levere og hente med sykkel, men vi har riktignok måtte oppgradert til el-sykkel som på morgenen tildeles den den som får æren av å tråkke lasset opp bakken. Etter en lang dag på jobb og minst ett kvarters påkledning er sykkelen lesset. Med piggdekk, full tråkk, full speed og nok strøm på batteriet, kommer man seg fint opp bakken. Der venter heldigvis Jonalyn med ferdig middag og relativt ryddig hus. Deretter følger en 2-3 timer med stor ståhei, som kulminerer i vill dans på bordet sånn rett før tannpuss og leggetid. Sånn er hverdagen i Dyrborgveien 23. I helgene er det stor ståhei og dans på bordet hele dagen med mindre vi klarer å komme oss ut av huset og inn til noen andre. For det er nettopp slik vi noen ganger tilbringer helgene. Vi sykler rundt og stikker innom der vi treffer kjente hjemme. Har du fått julekort kan det være et forvarsel om at vi plutselig kan stå på døra, så det er kanskje på tide å tenke på trygge plasser å sette porselenet.

Hva ellers har vi gjort i 2012? Vi startet året ganske brutalt med vinterens 3. runde med omgangssyke, og måtte utsette Einar og Eivors første bursdagsfest til bursdagsbarna kunne holde på kaka. Tvillinger og omgangssyke er rett og slett en dårlig kombinasjon, og ja, vi har hatt en runde denne vinteren også. Nå håper vi å være herdet for sesongen. Vi husker også at sist vinter var veldig lang. Siden påska ble innledet med omgangssyke runde 4 og brua til hytta var tatt av flom, ble det bypåske. Men det var helt ok for skiføret i bymarka var upåklagelig, og vi hadde flere fine turer til Elgsethytta med pulk og bæremeis. Men det er tungt å være trekkhest, så denne sesongen håper vi at noen melder seg til å gå sjøl.

Våren og sommeren var vel også jevnt over av det fuktige og kalde slaget. Vi husker dyvåte bunader på tur til og fra den årlige 17.maibegivenheten på Kuhaugen. Men mor husker også en lang solrik dag ved sjøen i anledning streik i barnehagen, så noe finvær må det ha vært. Streiken i barnehagen viste seg forresten å bli ganske langvarig, men vi klarte heldigvis å kombinere det med vannkopper. Sankthanshelga måtte også ha vært preget av varme og finvær, siden bildene viser både utespising, utepilsing, utebading og utelek på hytta. Den første ferieuka i juli ble også tilbragt på hytta, men uten at det førte med seg den helt store brunfargen

Vi tok derfor fram værvarslet, lånte oss en henger som vi fylte med sykler og nyinnkjøpt monstertelt, og kjørte etter sola. Værvarslet tok oss først til Hvaler på hyttebesøk hos onkel Magne, tante Kath og Peder. Deretter satte vi kursen over grensa og endte etter hvert med en hel ukes teltliv i Smögen.  Der syklet vi rundt, badet og spiste is, og besøkte en kjempefin dyrepark. Jevnt over var vi godt fornøyd med ferien og ferieværet, og hvem skulle vel tro at campingferie skulle bli greia igjen, etter omtrent 25 år med alternative ferievaner.

Apropos ferie så skrives dette reisebrevet i Riga. Mor og far har dratt på velfortjent barnefrihelg mens barna er porsjonert ut til samtlige besteforeldre. Nå sitter og slapper av med rødvin i glasset og beina høyt etter en lang dag med sightseeing, shopping og spa. Når lunsjen er tilstrekkelig fordøyd skal vi bevege oss ut for å se om vi finner mer rødvin og noe rødt kjøtt.

Nå er det imidlertid slik at livet ikke bare består av ferie, det er bare det at at det jobbmessig ikke har skjedd så mye dramatisk. Far jobber fremdeles som produktansvarlig i Autronica. Utover par kurs og noen messer har han ikke etterlatt seg et større CO2-avtrykk. Likevel inkluderer dette et besøk til den tredje og siste byen som heter Bloomington i US, så kan han krysse det av lista med «ting han skal gjøre før han dør». Seiling er fremdeles på agendaen, men det har blitt mest storbåtseiling i 2012. Suksessraten på deltakelsene kan han ikke klage på; «Pernille» har vunnet vår og høstserien i sin klasse, og  far fikk være med å vinne Hollenderseilasen med «Milliways».

Mor jobber forsatt på HiST og forsøker og skape bedre lærere (se oppløftende TIMSS & PIRLS resultater). Dessverre er det lite eksotisk reising i denne jobben, bare én tur til Oslo og en til Ørlandet. Så mens far har vært på gutteturer både i Paris og på Oppdal, har mor opparbeidet seg en betydelig fraværskvote (hint, hint til den som vil finne på noe i det nye året!). Forresten har mor og Vilja har vært på én jentetur til Åre og Holiday Club, sammen med Vibeke og Ina. Dette var selvsagt stor suksess og Vilja foreslår stadig å gjenta bedriften.

Ellers må vi nesten nevne at Vilja, Einar og Eivor har fått sitt niende søskenbarn. Ikke verst, men vi tror det blir den siste i rekka. Da ble det til sammen åtte fettere og en kusine, og det må vi jo være ganske fornøyd med!

Med dette ønsker vi alle en riktig god jul og et godt nytt år!