Julehilsen 2019

Featured

Nok et år er snart historie, og vi rykker stadig mot voksenlivet.

Fast jobb, mellomstore barn, hund, katt, tilhenger, høytrykkspyler, 7-seter, felleski, en femtedels sjøhytte m/båt og brygge, og kanskje snart en hytte på fjellet. Hva mer kan man ønske?

2019 har ikke bydd på store overraskelser, dramatiske hendelser eller lukseriøse utenlandsferier.

Bortsett fra Øyvinds årlige gutteturer og en del jobbreiser har vi holdt oss til nærområdet.

Vi har riktignok prøvd oss på en vinterskitur i svenske fjell, med hele familien. Værgudene var med oss på tur inn, men svenske vinterfjell og værguder er lunefulle så det ble beltevogntransport tilbake.

Hele påskeferien ble tilbragt på leid hytte i Storlidalen på Oppdal. Vi var vel over gjennomsnittlig heldig med påskeværet og fikk brukt en god del av de 12 skiparene vi hadde med. Det ble fine turer både bortover, oppover og nedover. Det var faktisk så fint at vi nå har planer om å bygge egen hytte i Storlidalen. Foreløpig har vi bare reservert en tomt, men vi arbeider både med finanser og byggeplaner. Håper på egen fjellhytte i 2021. Hvis Øyvind får det som han vil blir det stor takhøyde og godt med plass så vi trenger mye besøk for å forsvare prosjektet.

Første del av sommeren ble tilbrakt på sjøhytta på Åknes. Den startet litt grå og kald, men etter hvert ble det riktig så fint. Vi hadde mye hyggelig besøk som kom både over land og sjø. Nytt av året er en “king-size brygge ned ved vannet” som kan brukes til å fortøye alt fra luksuriøse (seil)båter til SUP og gummibåter. Men den er kanskje mest i bruk til makrell- og krabbefiske. Hva skal vi med båt nå?

Årets 2000-meter ble Glittertind. Da det ble for varmt i Trøndelag pakket vi telt, dunjakker og rumpeakebrett, lurte med oss noen hyggelige naboer, og tok turen til Norges nest høyeste fjell. En relativt lettgått tur i mye steinur.

Vel tilbake i Trondheim fikk vi besøk av gode venner fra Unaiten. Julian og Noha var på sin tredje Norges-tur sammen, og den andre Norges-turen på tandemsykkel. Sist de var her fortsatte de til Lofoten. Denne gangen hadde de syklet fra Berlin og hadde Trondheim som siste stopp. Alltid hyggelig med besøk.

Tove var ikke mett på fjell-livet og avsluttet sommerferien med en firedagers hytte-til-hytte-tur på fjordruta, i godt selskap med fire spreke barn (gjesteopptreden fra søskenbarn Sandra) og en lykkelig hund. Det ble lange dager med mye kvikklunsj, ganske mye søskenkrangel, og noen omturer. Øyvind ble med på sjarmøretappen fra Hardbakhytta siste dag.  Til slutt var alle enige om at det hadde vært en fin tur, og at Tove skylder gjengen en dag i Tusenfryd.

For øvrig er livet ganske hektisk. Full jobb, pluss noen ekstra prosjekter. Barn som skal på skole, gjøre lekser, og delta på diverse aktiviteter, i tillegg til en hund som skal luftes. Jentene spiller begge fotball med det som følger med (miniserie, helgecup, dugnader og mengder med dopapir). Vilja deltar også på sirkustrening, og innimellom har alle vært med på judo. Einar er glad i å synge, og etter jul rykker han opp fra aspirant i Nidarosdomens guttekor til hovedkoret. Da blir det hektisk med lange øvinger tre ganger i uka, og etter hvert mange konserter. Vi vet ikke hvor han har det fra, men han stortrives så langt og vi håper han klarer å holde koken.

Det eneste fornuftige å ønske seg i 2020 er mer tid, men det ser lite sannsynlig ut. Vi bretter opp armene og går inn i 2020 med godt mot.

Vi ønsker alle en riktig fin julefeiring og et godt 2020!

Bilder 2018

Gallery

Her er noen bilder fra 2018. På noen av bildene har vi lagt til litt tekst.(Hvis noen av bildene ligger på siden, så er det fordi du bruker et Epleprodukt som ikke skjønner seg på EXIF-data.)

Julehilsen 2017

I år som alle andre år kommer jula for brått på kjerringa, og jeg gidder ikke å pakke årets juletekst inn i bomull. I stedet går jeg rett på sak med stikkordsmessig kåring av ulike hendelser i løpet av et hektisk år.

Årets “jaggu på tide”: Disputas Tove

Årets familieforøkelse: Hunden Happy

Årets reiseopplevelse Øyvind: Pudder i Japan

Årets reiseopplevelse Tove: Safari Botswana

Årets reiseopplevelse Einar, Eivor og Vilja: Å gå seg på Markus (eller Martinus?) på coopen i Trofors

Årets «det går framover»: Alle barna kan sykle hasardiøst og kjøre uforsvarlig fort på nedoverski

Årets bryllup: Ketil og Lenka med fem dager til ende i Tsjekkia

Årets bomtur: Yrferie i Nord-Norge (ingenting å si på vertskapet altså)

Årets opptur: Været på Stokksund i slutten av juli

Årets 2000-meterstopp: Snøhetta

Årets skolestartere: Einar og Eivor

Årets fest: Halloweenfest for hele tredjetrinn på Ilaskolen

Årets husprosjekt: Vinterhagen inn i stua

Årets «gjør-det-selv-opplevelse»: Ramona reiser videre til Spania

Årets overraskelse: Naboen forlater Trondheim eller årevis med redebygging.

Årets klisje: Oj hvor tiden flyr

Årets oppsummering: Alle var enige om at det hadde vært et innholdsrikt og fint år.

Med dette ønsker vi alle venner, og andre vi kjenner, en riktig god jul og et knasende godt nytt år!

Julehilsen 2012

Snart skifter vi kalender til 2013 og vi kan konstatere at det har vært nok et hektisk år i familien Lie Pedersen, til tross for at vi ikke har økt kjernefamiliestørrelsen i inneværende år. 3 små, full jobb, og noen spede forsøk på fysisk og sosial aktivitet er egentlig nok til å akkurat holde hodet over vannet. Men det går heldigvis framover. Eivor og Einar er godt i gang på småbarn, mens Vilja nå tilbringer dagene i vilter lek på storbarn.

StuebalettenTil tross for at vi for tiden er den største kunden i Iladalen barnehage makter vi fortsatt å levere og hente med sykkel, men vi har riktignok måtte oppgradert til el-sykkel som på morgenen tildeles den den som får æren av å tråkke lasset opp bakken. Etter en lang dag på jobb og minst ett kvarters påkledning er sykkelen lesset. Med piggdekk, full tråkk, full speed og nok strøm på batteriet, kommer man seg fint opp bakken. Der venter heldigvis Jonalyn med ferdig middag og relativt ryddig hus. Deretter følger en 2-3 timer med stor ståhei, som kulminerer i vill dans på bordet sånn rett før tannpuss og leggetid. Sånn er hverdagen i Dyrborgveien 23. I helgene er det stor ståhei og dans på bordet hele dagen med mindre vi klarer å komme oss ut av huset og inn til noen andre. For det er nettopp slik vi noen ganger tilbringer helgene. Vi sykler rundt og stikker innom der vi treffer kjente hjemme. Har du fått julekort kan det være et forvarsel om at vi plutselig kan stå på døra, så det er kanskje på tide å tenke på trygge plasser å sette porselenet.

Paaska_2012.jpgHva ellers har vi gjort i 2012? Vi startet året ganske brutalt med vinterens 3. runde med omgangssyke, og måtte utsette Einar og Eivors første bursdagsfest til bursdagsbarna kunne holde på kaka. Tvillinger og omgangssyke er rett og slett en dårlig kombinasjon, og ja, vi har hatt en runde denne vinteren også. Nå håper vi å være herdet for sesongen. Vi husker også at sist vinter var veldig lang. Siden påska ble innledet med omgangssyke runde 4 og brua til hytta var tatt av flom, ble det bypåske. Men det var helt ok for skiføret i bymarka var upåklagelig, og vi hadde flere fine turer til Elgsethytta med pulk og bæremeis. Men det er tungt å være trekkhest, så denne sesongen håper vi at noen melder seg til å gå sjøl.

Øyvind pluss 3Våren og sommeren var vel også jevnt over av det fuktige og kalde slaget. Vi husker dyvåte bunader på tur til og fra den årlige 17.maibegivenheten på Kuhaugen. Men mor husker også en lang solrik dag ved sjøen i anledning streik i barnehagen, så noe finvær må det ha vært. Streiken i barnehagen viste seg forresten å bli ganske langvarig, men vi klarte heldigvis å kombinere det med vannkopper. Sankthanshelga måtte også ha vært preget av varme og finvær, siden bildene viser både utespising, utepilsing, utebading og utelek på hytta. Den første ferieuka i juli ble også tilbragt på hytta, men uten at det førte med seg den helt store brunfargen

Innredning klar til turVi tok derfor fram værvarslet, lånte oss en henger som vi fylte med sykler og nyinnkjøpt monstertelt, og kjørte etter sola. Værvarslet tok oss først til Hvaler på hyttebesøk hos onkel Magne, tante Kath og Peder. Deretter satte vi kursen over grensa og endte etter hvert med en hel ukes teltliv i Smögen.  Der syklet vi rundt, badet og spiste is, og besøkte en kjempefin dyrepark. Jevnt over var vi godt fornøyd med ferien og ferieværet, og hvem skulle vel tro at campingferie skulle bli greia igjen, etter omtrent 25 år med alternative ferievaner.

Apropos ferie så skrives dette reisebrevet i Riga. Mor og far har dratt på velfortjent barnefrihelg mens barna er porsjonert ut til samtlige besteforeldre. Nå sitter og slapper av med rødvin i glasset og beina høyt etter en lang dag med sightseeing, shopping og spa. Når lunsjen er tilstrekkelig fordøyd skal vi bevege oss ut for å se om vi finner mer rødvin og noe rødt kjøtt.

Nå er det imidlertid slik at livet ikke bare består av ferie, det er bare det at at det jobbmessig ikke har skjedd så mye dramatisk. Far jobber fremdeles som produktansvarlig i Autronica. Utover par kurs og noen messer har han ikke etterlatt seg et større CO2-avtrykk. Likevel inkluderer dette et besøk til den tredje og siste byen som heter Bloomington i US, så kan han krysse det av lista med «ting han skal gjøre før han dør». Seiling er fremdeles på agendaen, men det har blitt mest storbåtseiling i 2012. Suksessraten på deltakelsene kan han ikke klage på; «Pernille» har vunnet vår og høstserien i sin klasse, og  far fikk være med å vinne Hollenderseilasen med «Milliways».

Mor jobber forsatt på HiST og forsøker og skape bedre lærere (se oppløftende TIMSS & PIRLS resultater). Dessverre er det lite eksotisk reising i denne jobben, bare én tur til Oslo og en til Ørlandet. Så mens far har vært på gutteturer både i Paris og på Oppdal, har mor opparbeidet seg en betydelig fraværskvote (hint, hint til den som vil finne på noe i det nye året!). Forresten har mor og Vilja har vært på én jentetur til Åre og Holiday Club, sammen med Vibeke og Ina. Dette var selvsagt stor suksess og Vilja foreslår stadig å gjenta bedriften.

Ellers må vi nesten nevne at Vilja, Einar og Eivor har fått sitt niende søskenbarn. Ikke verst, men vi tror det blir den siste i rekka. Da ble det til sammen åtte fettere og en kusine, og det må vi jo være ganske fornøyd med!

Med dette ønsker vi alle en riktig god jul og et godt nytt år!

 

 

Julehilsen 2011

Tuppen og lillebror 1 time gammel2011 har vært et hektisk år i familien Lie Pedersen. Tjuende januar kom Eivor og Einar til verden, og familiestørrelsen gikk fra tre til fem på rundt ti minutter. Vel var vi kanskje godt voksne da vi startet småbarnsstyret, men du verden for en opphenting. Tre stykk på 20 måneder, slå den! De har til tider vært slitsomt, men vi har klart oss fint. Riktignok har vi jukset med litt ekstrahjelp fra Filippinene som ankom rundt påsketider. Utrolig kjekt å ha Jonalyn i huset. Hun fikser mat, klesvask og husvask, og stiller som barnevakt når vi trenger det. Etter nyttår er permisjonstiden også over, og Jonalyn må holde fortet fram til sommerferie og barnehageoppstart i august 2012.

DSC00700.JPGDenne høsten har vi forresten hatt en ekstra utfordring. Bilen begynte å fuske i sommer og har vært helt ute av drift siden september. Nå er den på verksted nummer tre, og håpet om bil til jul er i ferd med å svinne hen. Men det er utrolig hva man kan få på en sykkel. Med to i henger, en på barnesete og en som tråkker, går det lett fire stykker i en ekvipasje. Værgudene har heldigvis vært mye på vår side, og vi har syklet både hit og dit. Nå begynner det imidlertid å røyne på med stormer fra vest, snø, slaps, og gjennomslagsføre. For de som forventer julegaver kan vi fortelle at de i år blir små og lette. Dessuten synes vi det er dumt at det fortsatt mangler vinmonopol på Byåsen.

Ellers kan vi melde at både vi og barna stort sett er friske og snille. Vilja blir stadig større og stortrives i Iladalen barnehage. Tvillingene har fått stor krabbefart og det begynner å bli vanskelig å holde troppene samlet. Særlig Eivor er særs aktiv og oppfinnsom, mens Einar virker å være en mer rolig type som gjerne vil kose eller slappe av foran TVen. Når det gjelder sykdom hadde vi riktignok en drøy runde med omgangssyke for en måneds tid siden, men nå er vi alle tilbake i gjenge igjen. Vi er egentlig ganske godt fornøyd med de tre avkommene våre og jeg tror vi sier oss ferdig med produksjonen.

7 meter langbord pyntet og klart (Takk til Anette)Grunnet litt underbemanning på voksenkapasitet ser vi ikke for oss noen lange feriereiser i nærmeste framtid, men i november klarte vi å ordne barnevakt slik at mor og far kunne få en liten pause. Da hadde vi tre fine døgn i Berlin, helt uten barnegrøt/gråt og bleieskift. Det var veldig fint og vi håper noe lignende lar seg gjennomføre hvert år. Til tross for å ha blitt en trebarnsfamilie synes vi ikke at vi har blitt helt sosialt utrangert. Vi har fått med oss det meste av julebord og andre festligheter, og ingen trenger å tenke på å kjøre bil verken hjem eller dagen derpå. Vi takker alle som har bidratt med barnepass i 2011, og håper på nye bidrag i 2012. Nykommere er også velkomne!

Vi fikk forresten mye hyggelig oppmerksomhet, mye god hjelp og mange fine gaver i anledning Eivor og Einars ankomst og dåp, men av en eller annen grunn har vi ikke somlet oss til å sende ut takkekort for verken det ene eller andre. Nå begynner det å bli litt i seneste laget, så vi slår det sammen med julekortet og takker hjerteligst for all oppmerksomhet i forbindelse med familieforøkelse og dåp. Så var det gjort!

Da gjenstår det bare å ønske alle en riktig god jul 2011 og et fortreffelig 2012.

Begynner vi å få dreisen på trebarnslivet

Hans Kristian Solbu dåpsbarn og stolte foreldre

Alle barna i seng sånn ca. rundt klokka 20, huset er relativt ryddig, gullrekka på statskanalen har tydeligvis tatt sommerferie, og noen har skjenket meg et stort glass rødvin med beskjed om å produsere noe skriftlig på bloggen. Livet i trebarnsfamilien begynner altså å falle på plass, og mor kan igjen nyte fredagskvelden i halvsøvne foran TV’en med PC på fanget og vin i glasset.

Det har selvsagt vært noen hektiske måneder siden siste oppdatering, men nå begynner roen å senke seg. Eivor og Einar har blitt ca 4, 5 måneder gamle, og etter en periode med litt skriketrening i vogna på stua har de nå blitt så flinke til å sove om natta at de har fått fast plass i 2. etasje. De er fortsatt oppe og får mat en gang eller to, men med termos og melkeflasker går det i en fei og i løpet av en drøy halvtime sover alle søtt på puta si igjen. Det finnes selvsagt netter da alt går skeis, men i hovedsak har altså nettene blitt både lengre og bedre.

Vi tror sånn generelt at vi har ganske snille barn. Tvillingene skriker stort sett bare når de er sultne, men det er de jo støtt da. Vilja er stort sett blid, aktiv og kreativ, men som 2-åringer flest har hun jo ganske selektiv hørsel og begrenset dømmekraft. Vilja er forøvrig en flott storesøster som gjerne blir med på tvillingkos, bleieskift, og mating, men av og til kan det bli litt for mye tvillingtull, synes hun, og da kommer det fort en tvillingdask eller to.

7 meter langbord pyntet og klart (Takk til Anette)Det at huset i skrivende stund er relativt ryddig skyldes en kombinasjon av gårsdagens dåpsfest, mormorbesøk, og vårt nye familiemedlem fra Filippinene. I går ble Eivor og Einar døpt i Havstein kirke med påfølgende festivitas i Dyrborgveien. Mormor hadde vært tilstede og ryddet og vasket hus i flere dager, tante Anette hadde vært her og pyntet 7 meter langbord, Jonalyn og Donna hadde lagd nydelig mat, og både farmor, mormor, tante Monica og fetter Jonathan bidro med kaker. En nymontert trampoline i hagen sørget for at barna også fikk en fin fest, og det ble mange fine gaver på Eivor og Einar. Vår egen vurdering er at både oppførsel i kirka og festivitas holdt til en solid ståkarakter. Vi takker alle som deltok for en fin dag!

For å oppsummere synes vi altså at vi begynner å få dreisen på livet som trebarnsforeldre. Vi har til og med vært ute på litt festligheter, testet seilformen, jobbet litt, jogget litt, og testet bærmeisformen med ”7 topper” i bymarka.  Fortsetter det sånn tror vi rett og slett at det kan bli en ganske fin sommer.

Redebygging

Vilja ser på TVDa er det bare et par måneder igjen til familieforøkelse. Alt ser ut til å være i skjønneste orden og magen vokser jevnt og trutt. Mor er heldigvis fortsatt i fin form og holder koken med daglige turer i skog og mark, men hun innrømmer at det blir stadig mer krevende både å få på sko og å plukke opp hundlort. Hun gleder seg veldig til å få det hele overstått, selv om hun er usikker på hvorvidt det er enklere å hanskes med tvillinger på utsiden enn på innsiden.

Når det nærmer seg er det imidlertid på tide å tenke på alt som bør være på plass før tre blir til fem. Vi trenger for eksempel flere seter i bilen og forsøker å få solgt en 4-seter og kjøpt en 7-seter. Så kan vi trenge litt mer kapasitet på bad. Vi har derfor startet prosessen med å få til et bad i 1. etasje. Snekkerne er i gang med riving og vi håper på nytt bad ikke så lenge etter jul. Vi har også vært i kontakt med en au pair, men innser at vi neppe får henne inn i landet før et stykke ut i det nye året. Så må vi søke om permisjon, og far må bestemme seg for om han vil dele likt også når det blir to stykker å holde styr på. Det er i det hele tatt mye å tenke på, men det må jo ordne seg på et vis.

Vilja lever fortsatt livet som enebarn ganske ubekymret og vi tror ikke hun forstår hva som er i vente. Hun har nå et utvidet ordforråd som inkluderer vov-vov, pipp-pipp, sitte, tørst og tomt, men ingenting som ligner på lillebror eller lillesøster. Barnehagen er fortsatt stas, og personalet gir uttrykk for at hun kan være ganske så kreativ og undersøkende. Det er vel rett og slett en fin betegnelse på litt pøblete. Hun sørger for at de ansatte har nok å holde på med ved å bytte om på sko i gangen, rive ned ting som henges opp, og til og med bite pedagogisk leder i leggen. Oj hvor vi gleder oss til foreldresamtale neste uke!

Julehøytiden nærmer seg også og mor er godt i gang med å lage julekalender til Vilja. Hun har i hvert fall handlet inn det som trengs og mangler bare litt praktisk klipp og lim + 24 små gaver. Noen har spurt hva vi ønsker oss til jul. Vilja kan godt tenke seg litt mer ulltøy som kan holde henne varm under parkdressen. Hun har også begynt å tegne både her og der og kan tenke seg litt flere tegnesaker, eller et sånn brett som man tegner på for så å viske over. Kanskje vil hun også synes det er artig med en dokke og eventuelt vogn, nå som hun snart skal bli storesøster.  Mor og far ønsker seg generelt litt mer barneutstyr (både brukt og nytt). Vi tror vi har tilbud om det vi trenger av senger og bilseter, og har klare planer for en brukt tvillingvogn, men kan godt tenke oss voksiposer og eventuelt soveskinn til de små. Vi trenger vel også litt flere dyner og sengetøy til de minste. Om vi skal tenke på oss selv har vi også en del slitasje på ullundertøy og blir alltid glad for det. Ellers vil vi selvsagt ha mye barnepass og avlastning i årene som kommer.

Da tror jeg ikke det er så mye mer å melde, men siden far har så mye flott kamerautstyr og kompaktkamera igjen har dukket opp fra store intet kan vi kanskje bli litt flinkere både til å ta og til å laste opp nye bilder.

Sommer og solgløtt

Vilja spiser vaffel i solaNå er det jaggu lenge siden sist vi skrev noe i bloggen, og selv om vi har klart å legge ut noen bilder i ny og ned, kan det være kjekt med noen ord.

Først vil Vilja takke for all oppmerksomheten på 1-årsdagen. Hun synes det ble en flott dag. Med stort og smått var det ikke mindre enn 54 personer innom, men utrolig nok ble det kake igjen. Hun takker også for alle de fine gavene hun fikk.

Etter bursdag var det 17. mai. Den ble feiret hjemme hos Randi og Håkon på Kuhaugen, sammen med tante Anette, onkel Erik og kusine Sandra. Både Vilja og Sandra hadde på fin strikket bunad som de hadde fått av besteforeldrene i skogen.

Etter at Øyvind startet i ny jobb 10. mai har Tove stort sett vært hjemme med Vilja, som den siste tiden har blitt en racer til å gå. Hun kan derfor gjøre ugagn mye raskere enn før. Det vil si stikke av med mobiltelefoner, spise fra hundeskåla, og rive ned vannglass og PC’er i mye raskere tempo enn tidligere. Motorikken synes generelt å utvikle seg noe raskere enn vettet, og det krever sitt å holde styr på henne. Mor gleder seg derfor veldig til barnehagestart 4. august. Det tror vi vil bli bra for alle parter.

Siden vi tok så lang ferie i januar har vi ikke så stor ferieplaner i sommer. Øyvind har kun 10 dager spredt yr.no-ferie. Det vil si at han tar ut noen dager i ny og ne, og så langt har det vært 4 sommerdager som har tilfredstilt kravene. Noen ovale bortehelger har det derfor blitt. Vi har vært to helger på hytta på Stokksund. Det var St.Hans-feiring med nesten hele hyttegjengen i juni. Helga etter var vi der sammen med tante Monica, onkel Finn og fettere Joachim og Jonathan. Sistnevnte helg hadde vi godt vær og det ble turer både til Hosensand og Harbakhula. Øyvind fikk også tid til å montere både vedovn og vifte på hytta. Nå begynner den å bli skikkelig fin!

Siste utflukt var en tur til Dovre og Vesttoppen av Snøhetta. Tove har som mål at Vilja skal på en 2000-meter i året så lenge vi bestemmer, og i år gikk turen altså til Vesttoppen av Snøhetta. Det ble en veldig fin tur, stort sett i solskinn og med lite vind. Utsikten fra toppen var upåklagelig. Vilja satt godt nedpakket i bæremeisen og sov stort sett hele turen. Men siden vi tok Stortoppen av Snøhetta i fjor begynner Snøhettas topper nå å bli oppbrukt. Forslag på overkommelige 2000-metere tas derfor i mot med takk. Som bonus på helgas tur fikk vi testet campingfasilitetene på bilen. Konklusjonen er at kokeutstyret fungerer, men at liggekomforten er begrenset. Vi anbefaler ekstra madrass eller liggeunderlag for eventuelt videre bruk.

Resten av sommeren planlegger vi stort sett å holde oss i byen, men det blir trolig en tur til Sæbuøya for å besøke Sandra, tante Anette og onkel Erik. Andre småturer tar vi gjerne også om noen vil ha besøk eller komme på besøk.

For øvrig ønsker Vilja alle en fortsatt god sommer!

Stadig større fart

Lugge mamma er alltid gøy!Vilja er nå snart 10 måneder og utvikler seg i rekordfart. I løpet av de siste to ukene har hun fått fart på krabbingen og jakter stadig på Gromit og andre ting hun vil ha tak på. Gromit skvetter heldigvis bare unna, men vi har måttet snu rundt og flytte på en del andre artikler. Huset er vel ennå ikke 100% barnesikret, så lekegrinda kommer godt med når vi må gjøre andre ting enn å følge med (for eksempel skrive i bloggen). Hun har forresten begynt å reise seg på to ben og står ofte og støtter seg mot sprinklene på lekegrinda, og nå har hun faktisk lært å komme seg ned igjen ved egen hjelp også. Hun har forresten fått sin første tann. Et lite riskorn har dukket opp på venstre side i nedre gomme. Det bruker hun stort sett til å bite mor i puppen, så det spørs hvor lenge det blir amming.

Tannpussen går veldig bra og vi tror det er null hull. Matlysten er fortsatt på topp og alt glir ned. Til frokost i går spiste hun en stor porsjon grøt og en hel pannekake og vi lurer på hvor mye vi kan gi før hun sprekker. Matlysten gjør at hun er lett å ha ved matbordet. Vi bare plasserer henne i barnestolen og slenger bort noen biter broccoli, brød, potet eller kjøtt, så holder hun det gående til etter oppvasken. Litt gris blir det, men matroen er verdt sølet. Hun har også blitt flink til å leke med andre jevnaldrende. Sist søndag var hun i bursdag til Ask, og i går var vi og lekte med Ylva som er på Trondheimsbesøk i helga. Nå skal vi pakke på oss litt klærog ta oss en tur ut i finværet 🙂Watch Full Movie Online Streaming Online and Download