Vi måtte jo bare ut å se på øya fra “Man with the golden gun”. Nord i bukta innenfor Phuket er det en nasjonalpark (Ao Phang Nga National Park) med mange karakteristiske øyer. De reiser seg bratt opp fra havet, med høye vegger hele veien rundt. De ser ganske ubeboelige ut, og det er de forsåvidt også. I det tropiske klimaet gror det likevel buskevekster overalt. Noen plasser er det gravd ut huler over og under vann, og noen plasser er det strender der man kan gå i land. Det er et utall av operatører som selger turer i området, med forskjellige lengder og aktiviteter i løpet av turen. Vi kjøpte en rundtur med “big boat” som var “good for baby”. Som vanlig var det meldt regn og overskyet, og som vanlig var det skyfri himmel. Det er drøyt å si at det blir svalt på sjøen, men det blir litt nærmere svalt. Vilja sjarmerte som vanlig alle rundt seg med store glis og så ut til å trives godt på båttur.

Første stopp var på Lawa Island, der vi bare slappet av og vasset litt i vannet. Andre stopp var på Hong Island, og der ble Vilja med oss på en tur med sjøkano. Godt pakket inn i den medbrakte redningsvesten selvsagt. Jeg vet ikke om Vilja var så veldig interessert i det spesielle landskapet, østersene eller hulene, men hun klaget ikke så mye heller.

Tredje stopp var ved den sterkt turistifiserte “James Bond Island”, eller Ko Tapu som denne monolitten egentlig heter. Her tok vi de obligatorske bildene, og vandret litt rundt på øya. Mens jeg stod og tok bilder, kom det noen japanere og spurte forsiktig om de også kunne få ta bilde av babyen. Så nå er Vilja også foreviget på minnekortene til en gruppe japanere.

Siste stopp på turen var Panak Island, her er det en lagune som man kan padle inn til på lavvann. I den hula man padler henger det tusenvis av flaggermus, men de har heldigvis vett til å holde seg i ro når turistene padler forbi. Når vi kom frem hit, så sov Vilja så godt at jeg tenkte å bli igjen på båten. Guidene hørte i vantro på min plan om å bli igjen, og insisterte på at de kunne sitte barnevakt. Jeg ble med, og tok med speilrefleksen og telelinsa. Når vi kom inn i lagunen kom det etterhvert noen nysgjerrige aper til syne. Jeg fikk noen flotte bilder av apene, og et par av de ligger i galleriet.

Vilja har blitt veldig flink til å drikke fra tåteflaske på turen, noe hun så langt ikke har vært så ivrig på . Jeg begynner å lure på om hun aldri har vært skikkelig tørst før. Sånn er det kanskje når man bor oppe i kalde nord, dehydrering er ikke det samme problemet…