Etter en svært behagelig og rolig uke på bassengkanten på Sawadee Village har vi nå forflyttet oss omtrent to steinkast lenger nord, fra Kata til Karon beach. Her har vi tatt inn på et greit, men ikke riktig så fancy hotell. Her er det betydelig høyere charterfactor bl.a. i form av Elvisshow hver lørdag. Rommet er heldigvis mye større da, og fortsatt kan vi jumpe rett fra balkongen og ut i bassenget. Karon beach skiller seg forøvrig lite fra Kata beach. Stranda er litt lenger og i motsetning til i Kata er ikke halve utsikten til havet blokkert av Club Med. Men det går fortsatt i enkle markedsboder som selger “merkeklær”, vesker, klokker, såper o.l., og skredderne og massasjedamene er like pågående. Det er fortsatt svært mangelfullt med fortau på bysiden av hovedveien (der butikkene og bodene er) og det er fortsatt like vanskelig å krysse veien for å komme til stranda. Fotgjengere er tydeligvis vis ikke særlig prioritert her, til tross for at handelsstanden burde være tjent med at det var mulig å bevege seg fra butikk til butikk. For noen dager siden prøvde vi for eksempel å komme oss til den ganske store dagligvarebutikken på andre siden av den 4-felts hovedveien fra Chalong til Kata, men etter å ha vurdert kryssende trafikk i ca. 10 minutter snudde vi og tuslet hjem igjen. Her i Karon er det faktisk noen få lysregulerte fotgjengeroverganger hvorav enda færre virker, men heldigvis har vi en som virker rett nedenfor hotellet vårt. Vi kommer oss altså til stranda. For de som bor på mer fancy hoteller, slik som Hilton, er løsningen at det står en sikkerhetsvakt med lommelykt og hjelper gjestene over veien.
Vilja er forresten kjempefornøyd med den blå babysenga hun har fått tildelt denne gang, men stort sprik mellom sprinklene gjør at hun før eller senere kjører fast en kroppsdel og sutrer seg over i vår seng i løpet av natta. Humøret er forøvrig på topp, og hun nyter stort sett oppmerksomheten fra servitører, selgere og massasjedamer. Thaiene er generelt svært begeistret for Vilja og mange insisterer på å holde henne. Da er det ikke alltid like lett å forklare at hun nettopp har bæsja “bigtime” og at det er i ferd med å tyte ut på alle kanter. Ellers synes hun generelt det er litt varmt her, og klager litt på at hun blir klam på ryggen når vi trekker henne rundt i vogna.Watch Full Movie Online Streaming Online and Download
Øyvind har forøvrig begynt på et 3-dagers kitekurs, så Vilja og jeg må klare oss selv noen timer hver dag. Vi hører også fra de andre trønderne på tur at det er svært bra oppe på Khao Lak, ca 7 mil nord for Phuket. Det er derfor mulig vi reiser dit over helga og tar siste del av ferien der.
Ynk-ynk, piv-piv! Jeg ser bildene fra ferien deres, og klynker av selvmedlidenhet! Jeg skulle ha gitt mye – ja, til og med lovd ikke å bjeffe på et helt år, for å kunne slappe av med dere nå.
Joda, det er greit nok på Lauvåsen/Fannrem, men jeg begynner å bli lei slitet. Etter skitur med Balder, Julia og Vibeke i går måtte jeg halte mye. Det var ingen stresstur, men for muligens å slippe løypene i dag trodde jeg det kunne være lurt å fake litt fysisk gåenhet. Det hjalp lite, og jammen måtte jeg ikke ut på ski igjen i dag. Jeg tror ikke Vibeke vet hva skigåing egentlig dreier seg om, og hun tror hun skal få det lett når hun tar med både Morris og meg. Vi lurer henne godt. Eller, jeg lurer henne godt. Morris er dum og drar på som bare rakker. Jeg prøver så godt jeg kan å dra i motsatt retning. Dobbelkobbelet som liksom skal holde oss sammen og få oss til å dra i samme retning, ligger i bilen til Julia, og med hvert vårt bånd fikk vi fritt spillerom. LekeMatmor Vibeke tror ikke jeg lå etter/sleit bak henne med vilje, og jeg hørte hun sa på telefonen til Jussi at hun tror jeg er utslitt. Akkurat nå får hun tro hva hun vil; jeg snorker i godstolen, og er blitt lovet å slippe langtur i morgen. Da skal jeg heller få være med på hundetrening på Grøtte, og selv om det er mange barnslige hunder der, gleder jeg meg litt, likevel.
Jeg antar dere snart er leie av gnålet mitt fra hverdag og “feriekoloni” i Orkdal. Midt i koseaktivitetene i Asia har dere vel annet å tenke på enn oss halvgamle, halvslitne. Nettopp derfor er det også utrolig viktig at jeg fortsetter bloggplagingen – dere får ikke lov til å glemme meg så lett! 🙂
Det er hyggelig å høre fra deg Gromit. Vi har selvsagt ikke glemt favoritthunden vår.
Det er nok godt at du ikke er med hit, her i Thailand er det varmt å være hund. Artsfrendene dine ligger pal i skyggen og orker knapt å gå en runde for å markere nabolaget.
En annen annen ting er flyturen hit, du har neppe lyst til å sitte i en kasse i lasterommet i 12 timer.
Enda kjedeligere ville det vært å dra hjem. Siden de har rabies her, ville du nok ha vært i karantene noen uker før du fikk lov til å slippe ut i snøen.
Vi håper du ikke plager livet av matmor Vibeke, hun er det eneste som skiller deg fra triste opphold i kennel. Der er det neppe sofaer eller Jussis fang å ligge i.
Tove lurer på om hun er påmeldt skirenn, kan du spørre Vibeke om det?
Voff, voff, så kjekt å høre fra deg, og voffelivoffvoff, så godt å få bekreftet at en Thailandtur for min del antagelig ville ha kostet mer enn det ville smakt!
Husholderske og LekeMatmor forteller at hun er svært fornøyd med meg denne gangen. Jeg blir mer og mer husvarm for hver dag, og tar meg til rette stort sett der jeg vil. Ennå protesterer jeg en del på den idioten av en hund tjenerskapet har, men jeg har bestemt meg for å innta en verdig og voksen posisjon, og tillater derfor at vi har hver vår snute på Jussis lår når han sitter i sofaen. Nå har jeg også dristet meg opp i andre etasje og luktet litt på sengeklærne. Og godt er det, for Vibeke venter ganske mye besøk til helgen, og da er det mulig vi firbeinte må tilbringe litt tid i de indre gemakker.
Og ja, mamma er meldt på til Johan Evjens minnerenn, 27 km. I e-post fra rennlederne opplyses det imidlertid at det ennå er for lite snø til at rennet kan gå, så det spørs, det spørs. Husholderske og lekematmot er glad til. Etter helgens økter i skiløypa kjenner hun panikken snike seg innpå. Stiv og støl, så til de grader, og dagen i dag ble startet med voltarol for å døyve det verste. 🙂
Nå må jeg jobbe videre her. Jussi har lekt seg i Oslo hele helgen, uten oss, og trenger å aktiviseres!
Skryte-hilsen; Jeg var verdensmester på hundetrening i dag! å gå slalom mellom hunder i alle størrelser og aldre var peace of cake. Deretter trente vi innkalling, mens mange andre hunder stod rundt på alle kanter. Ifølge hobbyinstruktør Vibeke var jeg flinkest av alle. 1. premien var vafler, vafler, vafler, og jeg tiltales heretter kun som GrøtteKongen!
Stay cool!
Vi er veldig stolte av deg Gromit. Litt lydighetstrening er nok bare av det gode 🙂