Da har vi forflyttet oss fra Chalong til Kata og gått betydelig opp i bostandard. Det vil si færre firfirsler og flere tjenere. Vi har rom like ut mot bassenget og når Vilja tar en blund kan vi bare sette opp døra og kose oss på bassengkanten. Men vi må passe på å sette på låsen for noe av det første vi gjorde da vi ankom i går var å låse oss selv ute av rommet med Vilja på innsiden. Heldigvis krabbet hun uvitende omkring i den alt for store sprinkelsenga si og merket ikke en gang at vi var borte før vi fikk hentet noen som kunne låse oss inn igjen. Vilja holder forresten formen godt i varmen. Siden det både er mye juggel å se på og mange som vil snakke med henne stortrives hun når vi tar henne med ut på trilletur og restaurant. Men ofte blir det lange dager og hun blir trøtt. Da ser det ut som hun helst vil snappe etter de som forsøker å muntre henne opp, hadde hun bare hatt tenner å snappe med…
Formen vår er også bedre nå og vi begynner å få smaken på mat igjen. I går kveld tok vi turen til Karon og spiste middag med Anniken og Jørund. Hvis ting gikk etter planen har de nå dratt videre til PhiPhi. Mulig vi reiser i samme retning om en ukes tid, men kjekt at vi kan sende ungdommene i forveien for å sjekke fasilitetene.
Vi hører at det fortsatt er svinekaldt i Norge og håper storebror og kompisen ikke fryser for mye på beina når de er ute på sitt fornødende. Mor tenkte jo ikke på å sende med sokker.
Fisjogføy så kaldt det er her, ja! Men fortvil ikke, mamma, jeg holder ut, og har det kanskje ikke så aller verst om jeg tenker meg om. Jussi er i muligens i overkant ivrig på å ta med Morris og meg ut i kulda, men jeg holder meg knallhard, og nekter å la Morris få nyte godt av selskapet hans alene. Derfor kaster jeg meg ufortrødent ut i snøskavelen sammen med dem – uten tanke på at gradestokken snart er nede for telling. Jeg må jo passe på at morrisbabyen (guud, så barnslig han er!) ikke plager Jussi alt for mye. Du kjenner jo meg, – er man født ansvarsbevisst og pålitelig, må man bare fortsette å sørge for at alt går riktig for seg.
Når det er sagt, så gjør kulden det ganske så godt å komme inn igjen. Tjenerskapet mitt har fått ut fingern og kjøpt ny, fin hjørnesofa. Den får vi plass i, alle fire, og når Vibeke eller Jussi bretter ullteppet til slik at jeg har det både under og over meg, og Morris er på betryggende avstand i den andre enden, ja da er livet verd å leve!
I dag er det forresten ikke så isende kaldt, lenger. Antagelig hjalp det at jeg og Morris samarbeidet om å spise opp innetermometeret. Jeg hentet det ned fra vinduskarmen, og etter å ha prøvetygd litt forsiktig på det overlot jeg til Morris å destruere det fullstendig. Jeg foretrekker kjøttkakene i fryseren heller enn en tørr, liten trepinne! Iallefall. Temperaturen har steget fra minus 26 til minus 16 det siste døgnet, og etter at vi firbeinte har fått springe løs i skogen en liten time, skal tjenerskapet om ikke lenge smøre skiene og ta en tur i Ulvåsen uten oss hundene. Lykke på reisen, sier jeg (som August sa det i boken av Hamsun), og fatter egentlig ikke at de gidder. heldige Morris og meg, som slipper å dra de to drogene etter oss!
Kos dere videre, og tenk ikke så alt for mye på at dere savner meg. Jeg er fullt klar over at tre uker uten mitt nærvær må være hardt, hardere, hardest, men hold ut, vær sterke, og før dere aner ordet av det er vi sammen igjen. Hils så mye til Vilja, og om ikke tennene hennes er store nok ennå, så trøst henne med at jeg ganske raskt skal lære henne å glefse skikkelig 🙂
Voffelig hilsen Gromit – The One and Only!
PS – har du oppskriften på den gooode sjokolademoussen du pleier lage? Vibeke skal ha middagsgjester onsdag kveld, og vil gjerne lage desserten tirsdag kveld. Har du den oppskrevet en plass i Dyrborgveien?
Den er veldig enkel. Det er en blanding av eggedosis, pisket krem og sjokkolade. Ganske mye mye sjokkolade. Til en 6-7 porsjoner kan man ta en boks fløte, 3 egg og i hvertfall 300 g. smeltet kokesjokkolade. Bland krem og eggedosis først. Når man heller i sjokkoladen er det viktig å røre på bunnen, ellers havner alt der. Kan sikkert piffes opp litt med noe likør eller cognac. Pass potene for miksern og ikke plag gjestene. Lykke til!
Hei, hei – og tusen takk for oppskrift! Gromit gidder ikke sette seg ved tastaturet i kveld. Både han og Morris ligger langflate i sofaen etter en flott skitur i stjerneskinnet. Løypa rett over oss her på Fannrem er helt genial! Ni kilometer i lett kupert terreng, og vi hadde nesten hele runden for oss selv; bare en mann møtte vi, og selv om begge hundene sprang løse kom de som olja lyn da vi ropte på dem, og satt helt stille mens vi snakket med mannen litt.
Gromit og Morris blir med Jussi til Hoston når jeg skal ha seks kolleger på besøk. noen ganger er det enkleste også det beste 🙂
Kos dere videre!