Julehilsen 2014

16011939012_836de8e830_o.jpgSiden jula i år kommer litt brått på blir årets julebrev kort. Til tross for at det bare er én uke til juleaften har vi ikke vasket, ikke bakt, og heller ikke kjøpt julegaver. Derimot har vi vært på sydenferie, julebord og julekonsert, og synes det har vært en fin førjulstid. Nå er det innspurt, men vi skal nok få pakket inn enda litt mer julemat, julegløgg og julekonsert før bjellene ringer, så får vi se hva det blir til med gaver, vask og bakst.

Som dere sikkert hører blir livet i trebarnsfamilien stadig lettere. I inneværende år har vi betydelige stordriftsfordeler ved å ha hele flokken på samme avdeling i samme barnehage, og så får vi se hvordan det blir til neste år når storesøster blir skolejente på Ila skole.

15825374530_49e4a9de32_o.jpgFor øvrig har 2014 vært et relativt godt år i familien Lie Pedersen. En mild og snøfattig vinter sørget for lite snømåking og fine sykkelforhold. Vi ble ikke særlig mye bedre på ski, men fikk praktisert litt på skøyter. Sen påske ble tilbragt på hytta på Stokksund med hyggelig besøk av familie og venner.

Sommeren var jo helt super. Vi husker late og varme 14 dager på hytta med båt, strand og hyggelig besøk. Dårlig fiske, men det kan vi tåle. I tillegg fikk Tove til hele tre fine fjellturer, og Øyvind fikk vel seilt litt på fjorden.

16010681401_4cd0e3bfef_o.jpgHøsten har gått fort med travel jobb og hektiske helger, og det var akkurat passelig med en uke på Tenerife sånn midt i november. Flokken ble skikkelig «vannføre», i hvert fall med diverse flyteutstyr, og vi fikk spist mye is og sett diverse rare dyr. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Da gjenstår det bare å ønske alle en riktig god jul og et fortreffelig 2015.

Julehilsen 2013

Da er det igjen tid for oppdatering av det som nå kan kalles Viljas juleblogg. Kanskje vi begynner å bli gamle og kjedelige, og har generelt lite å skrive om. I 2013 har familieforøkningen begrenset seg til en pusekatt med navn Pippi. Ingen har byttet jobb, bil, bosted, eller barnehage. Det eneste vi synes å ha byttet er au pair, fra Jonalyn til Mae, men begge er flinke med barn og fra samme sted på Filippinene.

2013 har selvsagt ikke vært bare kjedelig. Vi innledet 2013 (som 2012), med en god runde omgangssyke, tett etterfulgt av Jonalyns bryllupsfest og tvillingbursdag på en og samme helg.  Jonalyn giftet seg med Ole Anders 19. januar, og det var stor bryllupsfest i Eggkleiva.

Februar var som vanlig travel, og plutselig var det mars og påske. Den tilbragte vi på farten. Først noen dager i strålende påskevær på hytta til Dyrkoren i Storlidalen, og så noen late dager hos Baldersheim på Åndalsnes, før vi på veien hjem svippet innom den sagnomsuste søndagsbuffeen på brygga på Bud. Vi hadde det helt toppers alle steder og takker alle involverte for gjestfriheten!

Synes huske at april var både kald, våt og vindfull, men jeg tror det var da hyttekollektivet kjøpte ny båt. Den ikke særlig lettkjørte og driftssikre sjarken ble byttet til en splitter ny og mer brukervennlig Antares 680 for et lite mellomlegg på noen hundre tusen? Utover mai ble været også så bra at Øyvind og Terje fikk kjørt båten Fra Rørvik, over Folla, og ned til hytta.
Gran CanariMai var for øvrig en innholdsrik måned. Mens Øyvind svettet seg gjennom møter og kurs i Qatar, kom også sommeren til Trøndelag.  På selveste 17. mai kunne man plutselig pakke bort ullstillongsen og grave fram shortsen, og det ble en herlig varm forsmak på sommer. I slutten av mai var det endelig Tove og Vilja sin tur til å reise, og selv om det var varmere i Trondheim enn Las Palmas på avreisedagen, hadde vi en super jenteferieuke på Grand Canaria sammen med Vibeke og Ina. Det var strandliv, badeland og is dagen lang, og selvsagt litt vin på kvelden.

Juni husker vi ikke så mye av, bortsett fra at det var ganske mye bra vær og utekvelder på terrassen. Det var sikkert slik vi fikk en idé om å bygge om i hagen. Så i sommer og høst har vi muret og bygget, Ikke så mye selv da, men med god hjelp fra andre. Nå har vi flat hage og etter Toves smak et noe for stort materialskur (les gutteverksted), med platting på taket. Bare vi får opp et gjerde rundt kanten får vi en fin platting med sol nesten hele døgnet midt på sommeren. Plena håper vi blir en fin lekeplass som ungene kan boltre seg på, mens vi nipper til et glass hvitvin på platten. Det har kostet flesk, så neste sommer blir det å sitte på platten (uansett vær).  Kom gjerne innom med vin!

HunderfossenÅrets sommerferie ble for øvrig også i stor grad tilbrakt i Trondheimsområdet. Den første uka i ferien tilbrakte vi riktignok på hytta i øsepøsende regn og omtrent samme temperatur som vi har hatt nå i desember.  Men vi hadde mye hyggelig besøk og det ble inntatt mye god mat og godt drikke, også omtrent som nå i desember.  Etter ytterligere nesten en uke i heller labert trøndervær ble det tatt en rask beslutning om å komme seg sør for Dovre. Vi fikk med oss noen ganske værsyke Dyrkoren fra hytta på Hitra, og la kursen mot Hunderfossen og Lilleputthammer. Tre dager lekepark med seks barn og fire voksne er rått parti, men heldigvis gikk det bra med alle og vi kunne returnere slitne men lykkelige til et Trøndelag i solskinn.

Heldigvis var sommeren tilbake i Trøndelag, og bra var det for nå fikk vi hyggelig besøk fra USA. Julian og Noha, som vi var så heldige å bli kjent med da vi bodde «over there» kom reisende med tandemsykkelen sin og tilbrakte noen rolige dager i Trondheim før de tråkket videre helt til Lofoten.  De fikk en fin tur i nesten bare finvær, og var godt fornøyde da de returnerte i midten av august.

For øvrig var det noen i familien som hadde rund dag i inneværende år, og det kunne jo ikke forbigås i stillhet. Vi sendte derfor barna til Namdalseid og inviterte en haug med gode venner på fest i en helg i august. Vi tror det ble bra. Stemningen var i hvert fall god helt til neste dag. Vi takker alle som kom og bidro til god stemning. Ny fest blir om fem år.

Bursdagen til Øyvind noe senere på året gikk mer rolig for seg. Tove var uheldig med en fortauskant da hun skulle skynde seg innom byen for å kjøpe bursdagsgave på tur hjem. Etter et ublitt møte med kong asfalt husket hun dessuten ikke lenger hvilken dag det var, så det ble ingen bursdagsgave eller bursdagsfeiring. I stedet ble det noen timer ved avdeling for billeddiagnostikk ved St. Olavs hospital, med hjernerystelse, kragebeinsbrudd og tre ukers sykmelding som resultat. Det passet jo heller dårlig med Øyvinds guttetur til Las Vegas uka etter, men heldigvis kunne mormor stille opp og skifte bleier en ukes tid. Det ble altså guttetur likevel. Sykling har det imidlertid vært lite av siden uhellet, men nå tror jeg det snart er på tide å sette seg på sykkelen igjen.

Pepperkakehus!Så er det desember, og bortsett fra julebord og julekort har vi ikke kommet så langt i juleforberedelsene, til tross for at vi for første gang skal feire juleaften hjemme i Dyrborgveien og venter masse besøk. Det er jo fortsatt nesten to uker igjen, så vi satser på at vi rekker å vanne ut pinnekjøttet og finne en nisse, så blir det nok jul i år også. Vi gleder oss!

Dette ble jo egentlig ganske langt. Kanskje burde vi skrive litt oftere, men det er jo ikke sikkert 2014 blir like innholdsrikt.  Vent og se. Enn så lenge ønsker vi alle en riktig god jul og godt nytt år.

Julehilsen 2012

Snart skifter vi kalender til 2013 og vi kan konstatere at det har vært nok et hektisk år i familien Lie Pedersen, til tross for at vi ikke har økt kjernefamiliestørrelsen i inneværende år. 3 små, full jobb, og noen spede forsøk på fysisk og sosial aktivitet er egentlig nok til å akkurat holde hodet over vannet. Men det går heldigvis framover. Eivor og Einar er godt i gang på småbarn, mens Vilja nå tilbringer dagene i vilter lek på storbarn.

StuebalettenTil tross for at vi for tiden er den største kunden i Iladalen barnehage makter vi fortsatt å levere og hente med sykkel, men vi har riktignok måtte oppgradert til el-sykkel som på morgenen tildeles den den som får æren av å tråkke lasset opp bakken. Etter en lang dag på jobb og minst ett kvarters påkledning er sykkelen lesset. Med piggdekk, full tråkk, full speed og nok strøm på batteriet, kommer man seg fint opp bakken. Der venter heldigvis Jonalyn med ferdig middag og relativt ryddig hus. Deretter følger en 2-3 timer med stor ståhei, som kulminerer i vill dans på bordet sånn rett før tannpuss og leggetid. Sånn er hverdagen i Dyrborgveien 23. I helgene er det stor ståhei og dans på bordet hele dagen med mindre vi klarer å komme oss ut av huset og inn til noen andre. For det er nettopp slik vi noen ganger tilbringer helgene. Vi sykler rundt og stikker innom der vi treffer kjente hjemme. Har du fått julekort kan det være et forvarsel om at vi plutselig kan stå på døra, så det er kanskje på tide å tenke på trygge plasser å sette porselenet.

Paaska_2012.jpgHva ellers har vi gjort i 2012? Vi startet året ganske brutalt med vinterens 3. runde med omgangssyke, og måtte utsette Einar og Eivors første bursdagsfest til bursdagsbarna kunne holde på kaka. Tvillinger og omgangssyke er rett og slett en dårlig kombinasjon, og ja, vi har hatt en runde denne vinteren også. Nå håper vi å være herdet for sesongen. Vi husker også at sist vinter var veldig lang. Siden påska ble innledet med omgangssyke runde 4 og brua til hytta var tatt av flom, ble det bypåske. Men det var helt ok for skiføret i bymarka var upåklagelig, og vi hadde flere fine turer til Elgsethytta med pulk og bæremeis. Men det er tungt å være trekkhest, så denne sesongen håper vi at noen melder seg til å gå sjøl.

Øyvind pluss 3Våren og sommeren var vel også jevnt over av det fuktige og kalde slaget. Vi husker dyvåte bunader på tur til og fra den årlige 17.maibegivenheten på Kuhaugen. Men mor husker også en lang solrik dag ved sjøen i anledning streik i barnehagen, så noe finvær må det ha vært. Streiken i barnehagen viste seg forresten å bli ganske langvarig, men vi klarte heldigvis å kombinere det med vannkopper. Sankthanshelga måtte også ha vært preget av varme og finvær, siden bildene viser både utespising, utepilsing, utebading og utelek på hytta. Den første ferieuka i juli ble også tilbragt på hytta, men uten at det førte med seg den helt store brunfargen

Innredning klar til turVi tok derfor fram værvarslet, lånte oss en henger som vi fylte med sykler og nyinnkjøpt monstertelt, og kjørte etter sola. Værvarslet tok oss først til Hvaler på hyttebesøk hos onkel Magne, tante Kath og Peder. Deretter satte vi kursen over grensa og endte etter hvert med en hel ukes teltliv i Smögen.  Der syklet vi rundt, badet og spiste is, og besøkte en kjempefin dyrepark. Jevnt over var vi godt fornøyd med ferien og ferieværet, og hvem skulle vel tro at campingferie skulle bli greia igjen, etter omtrent 25 år med alternative ferievaner.

Apropos ferie så skrives dette reisebrevet i Riga. Mor og far har dratt på velfortjent barnefrihelg mens barna er porsjonert ut til samtlige besteforeldre. Nå sitter og slapper av med rødvin i glasset og beina høyt etter en lang dag med sightseeing, shopping og spa. Når lunsjen er tilstrekkelig fordøyd skal vi bevege oss ut for å se om vi finner mer rødvin og noe rødt kjøtt.

Nå er det imidlertid slik at livet ikke bare består av ferie, det er bare det at at det jobbmessig ikke har skjedd så mye dramatisk. Far jobber fremdeles som produktansvarlig i Autronica. Utover par kurs og noen messer har han ikke etterlatt seg et større CO2-avtrykk. Likevel inkluderer dette et besøk til den tredje og siste byen som heter Bloomington i US, så kan han krysse det av lista med «ting han skal gjøre før han dør». Seiling er fremdeles på agendaen, men det har blitt mest storbåtseiling i 2012. Suksessraten på deltakelsene kan han ikke klage på; «Pernille» har vunnet vår og høstserien i sin klasse, og  far fikk være med å vinne Hollenderseilasen med «Milliways».

Mor jobber forsatt på HiST og forsøker og skape bedre lærere (se oppløftende TIMSS & PIRLS resultater). Dessverre er det lite eksotisk reising i denne jobben, bare én tur til Oslo og en til Ørlandet. Så mens far har vært på gutteturer både i Paris og på Oppdal, har mor opparbeidet seg en betydelig fraværskvote (hint, hint til den som vil finne på noe i det nye året!). Forresten har mor og Vilja har vært på én jentetur til Åre og Holiday Club, sammen med Vibeke og Ina. Dette var selvsagt stor suksess og Vilja foreslår stadig å gjenta bedriften.

Ellers må vi nesten nevne at Vilja, Einar og Eivor har fått sitt niende søskenbarn. Ikke verst, men vi tror det blir den siste i rekka. Da ble det til sammen åtte fettere og en kusine, og det må vi jo være ganske fornøyd med!

Med dette ønsker vi alle en riktig god jul og et godt nytt år!

 

 

Julehilsen 2011

Tuppen og lillebror 1 time gammel2011 har vært et hektisk år i familien Lie Pedersen. Tjuende januar kom Eivor og Einar til verden, og familiestørrelsen gikk fra tre til fem på rundt ti minutter. Vel var vi kanskje godt voksne da vi startet småbarnsstyret, men du verden for en opphenting. Tre stykk på 20 måneder, slå den! De har til tider vært slitsomt, men vi har klart oss fint. Riktignok har vi jukset med litt ekstrahjelp fra Filippinene som ankom rundt påsketider. Utrolig kjekt å ha Jonalyn i huset. Hun fikser mat, klesvask og husvask, og stiller som barnevakt når vi trenger det. Etter nyttår er permisjonstiden også over, og Jonalyn må holde fortet fram til sommerferie og barnehageoppstart i august 2012.

DSC00700.JPGDenne høsten har vi forresten hatt en ekstra utfordring. Bilen begynte å fuske i sommer og har vært helt ute av drift siden september. Nå er den på verksted nummer tre, og håpet om bil til jul er i ferd med å svinne hen. Men det er utrolig hva man kan få på en sykkel. Med to i henger, en på barnesete og en som tråkker, går det lett fire stykker i en ekvipasje. Værgudene har heldigvis vært mye på vår side, og vi har syklet både hit og dit. Nå begynner det imidlertid å røyne på med stormer fra vest, snø, slaps, og gjennomslagsføre. For de som forventer julegaver kan vi fortelle at de i år blir små og lette. Dessuten synes vi det er dumt at det fortsatt mangler vinmonopol på Byåsen.

Ellers kan vi melde at både vi og barna stort sett er friske og snille. Vilja blir stadig større og stortrives i Iladalen barnehage. Tvillingene har fått stor krabbefart og det begynner å bli vanskelig å holde troppene samlet. Særlig Eivor er særs aktiv og oppfinnsom, mens Einar virker å være en mer rolig type som gjerne vil kose eller slappe av foran TVen. Når det gjelder sykdom hadde vi riktignok en drøy runde med omgangssyke for en måneds tid siden, men nå er vi alle tilbake i gjenge igjen. Vi er egentlig ganske godt fornøyd med de tre avkommene våre og jeg tror vi sier oss ferdig med produksjonen.

7 meter langbord pyntet og klart (Takk til Anette)Grunnet litt underbemanning på voksenkapasitet ser vi ikke for oss noen lange feriereiser i nærmeste framtid, men i november klarte vi å ordne barnevakt slik at mor og far kunne få en liten pause. Da hadde vi tre fine døgn i Berlin, helt uten barnegrøt/gråt og bleieskift. Det var veldig fint og vi håper noe lignende lar seg gjennomføre hvert år. Til tross for å ha blitt en trebarnsfamilie synes vi ikke at vi har blitt helt sosialt utrangert. Vi har fått med oss det meste av julebord og andre festligheter, og ingen trenger å tenke på å kjøre bil verken hjem eller dagen derpå. Vi takker alle som har bidratt med barnepass i 2011, og håper på nye bidrag i 2012. Nykommere er også velkomne!

Vi fikk forresten mye hyggelig oppmerksomhet, mye god hjelp og mange fine gaver i anledning Eivor og Einars ankomst og dåp, men av en eller annen grunn har vi ikke somlet oss til å sende ut takkekort for verken det ene eller andre. Nå begynner det å bli litt i seneste laget, så vi slår det sammen med julekortet og takker hjerteligst for all oppmerksomhet i forbindelse med familieforøkelse og dåp. Så var det gjort!

Da gjenstår det bare å ønske alle en riktig god jul 2011 og et fortreffelig 2012.

Da var sommeren over…

* WPG2 Plugin Not Validated *

I morgen skriver vi 1. september og med ett var sommeren over. Det har naturlig nok vært en travel sommer.  Siden helgene, ettermiddagene og morgenene har vært ganske hektisk siden omtrent 20. januar, var det ikke helt fritt for at vi grudde oss til at Vilja skulle ha tre uker sammenhengende ferie fra barnehagen. Løsningen ble å stappe bilen full med bleier, tåteflasker, reisesenger, melkepulver, og selvsagt et par kartonger vin til mor, og så sette kursen for dit det var ekstra armer og muligens litt hjelp å få. Man får sjelden mer ro enn når man sitter foran i bilen og spiser gotteri, mens tre barn sitter intetanende og slumrer i bakovervendte barneseter.

Først la vi turen til Sæbuøya for å besøke kusine Sandra, fetter Viktor, onkel Erik og tante Anette. Der var det omtrent like travelt som hjemme, men veldig trivelig da med god mat og vin, samt utflukter i båt både hit og dit. Sandra søskenbarn ble tre år mens vi var der, og tante Anette laget et helt bord med cup cakes. Det var stor sukess.

* WPG2 Plugin Not Validated *

Neste stopp var hytta på Åknes. Der fikk vi først besøk av Hege, Joar, Viktor, Jakob og Tiril. Det var også veldig trivelig og Tiril var kjempeflink barnepike. Vi var ikke helt heldig med været de første dagene på hytta, men motet oss opp til en tur på stranda med stillongs og vindjakke. Etter hvert beveget værgudene seg mer over på vår side og det ble riktig så lekkert å være på kysten. Vi hadde også hadde fått plass til et par sykler, en henger og et sykkelsete i bilen og oppdaget at stokksundområdet er glimrende for sykkelturer. Det ble to turer til Strandbaren på Hosensand og en dag med sykkel på Linesøya, der rakkvi også et besøk på Trond sin hytte.  Faktisk kunne vi logge nesten 5 mil på sykkel på det som kanskje må ha vært den fineste sommerdagen i år. Flaks at mormor og morfar var på besøk på hytta slik at det ble vasket ut mens vi koste oss ute i sola.

Etter endt opphold på Åknes tok vi en kort stopp på Namdalseid før vi suste videre nordover til Vågaholmen for å besøke farmor og farfar på feriehuset. Der var det fullt hus da både tante Kath, onkel Magne, fetter Peder og fetter Jonathan var på besøk. Været var brukbart og en hel uke gikk med noen trilleturer, et par små fjellturer, og noen utflukter med bil. Så ble det selvsagt brukt en del tid foran TV’en for å følge med på de dramatiske begivenhetene i det mer sentrale Norge.

På turen ned bevilget vi oss en overnatting på hotell fru Haugan i Mosjøen. Det måtte prøves det også. Rommet var fint, servicen bra, og senga sånn passe god, men det hadde vært en fordel med heis heller enn lang smal trapp med sving opp til rommet. Ellers beklager vi overfor andre gjester som eventuelt ble plaget av to sutrende babyer og en ropende toåring under middagen eller frokosten neste dag. Vi var rett og slett litt underbemannet, men heftet i det minste ikke lenger enn nødvendig. På veien sørover tok vi en liten rast hos Grete og Olav på Vikan. Der har intensivt arbeid blitt en flott hytte.

* WPG2 Plugin Not Validated *

Til slutt ble det en ny stopp hos mormor og morfar på Namdalseid hvor mor snek seg til bursdagsfeiring helt uten å bake noe selv. Med tante Siri, onkel Andreas, fetter Aksel, fetter Sigve og fetter Eirik, samt onkel Torkjell og Marius med motorsykkelen som gjester, ble det jo en riktig så staselig bursdagsfeiring.

Vi landet i Trondheim omtrent ett døgn før barnehagen åpnet igjen og mor skulle tilbake på jobb etter 7 måneders permisjon. Nå er det far som steller hjemme, med hjelp av Jonalyn riktignok, og jaggu klarte de ikke brasene når mor stakk et par dager til fjells også. Det var godt med noen barnefrie og solfylte dager og rolige netter på fjellet med godt selskap fra Vibeke, Morris og Jayla. Alle var enige i at det hadde vært en fin tur.

Nå til helga stikker far på hytta for å støpe grunnmur til naust og mormor kommer på besøk for å hjelpe til litt på hjemmefronten. Mor har også planer om nok en fjelltur i nærmeste framtid. Klarer hun å få til det er i hvert fall mor ganske fornøyd med utbyttet av sommeren 2011.

Begynner vi å få dreisen på trebarnslivet

Hans Kristian Solbu dåpsbarn og stolte foreldre

Alle barna i seng sånn ca. rundt klokka 20, huset er relativt ryddig, gullrekka på statskanalen har tydeligvis tatt sommerferie, og noen har skjenket meg et stort glass rødvin med beskjed om å produsere noe skriftlig på bloggen. Livet i trebarnsfamilien begynner altså å falle på plass, og mor kan igjen nyte fredagskvelden i halvsøvne foran TV’en med PC på fanget og vin i glasset.

Det har selvsagt vært noen hektiske måneder siden siste oppdatering, men nå begynner roen å senke seg. Eivor og Einar har blitt ca 4, 5 måneder gamle, og etter en periode med litt skriketrening i vogna på stua har de nå blitt så flinke til å sove om natta at de har fått fast plass i 2. etasje. De er fortsatt oppe og får mat en gang eller to, men med termos og melkeflasker går det i en fei og i løpet av en drøy halvtime sover alle søtt på puta si igjen. Det finnes selvsagt netter da alt går skeis, men i hovedsak har altså nettene blitt både lengre og bedre.

Vi tror sånn generelt at vi har ganske snille barn. Tvillingene skriker stort sett bare når de er sultne, men det er de jo støtt da. Vilja er stort sett blid, aktiv og kreativ, men som 2-åringer flest har hun jo ganske selektiv hørsel og begrenset dømmekraft. Vilja er forøvrig en flott storesøster som gjerne blir med på tvillingkos, bleieskift, og mating, men av og til kan det bli litt for mye tvillingtull, synes hun, og da kommer det fort en tvillingdask eller to.

7 meter langbord pyntet og klart (Takk til Anette)Det at huset i skrivende stund er relativt ryddig skyldes en kombinasjon av gårsdagens dåpsfest, mormorbesøk, og vårt nye familiemedlem fra Filippinene. I går ble Eivor og Einar døpt i Havstein kirke med påfølgende festivitas i Dyrborgveien. Mormor hadde vært tilstede og ryddet og vasket hus i flere dager, tante Anette hadde vært her og pyntet 7 meter langbord, Jonalyn og Donna hadde lagd nydelig mat, og både farmor, mormor, tante Monica og fetter Jonathan bidro med kaker. En nymontert trampoline i hagen sørget for at barna også fikk en fin fest, og det ble mange fine gaver på Eivor og Einar. Vår egen vurdering er at både oppførsel i kirka og festivitas holdt til en solid ståkarakter. Vi takker alle som deltok for en fin dag!

For å oppsummere synes vi altså at vi begynner å få dreisen på livet som trebarnsforeldre. Vi har til og med vært ute på litt festligheter, testet seilformen, jobbet litt, jogget litt, og testet bærmeisformen med ”7 topper” i bymarka.  Fortsetter det sånn tror vi rett og slett at det kan bli en ganske fin sommer.

God jul og godt nyttår 2010

Årets julekort 2010Da nærmer det seg jul 2010 og vi har igjen sendt av gårde en haug med julekort av den blide og fine jenta vår. Mye har skjedd i 2010. Vilja, far og mor startet det nye året med tre ukers sommer, sol og avslapping i Thailand, mens Gromit koste seg hos Vibeke, Jussi og Morris på Orkanger. Det ble et fint avbrekk fra den kaldeste vinteren vi kan huske i Trøndelag. Ferien gikk stort sett uten komplikasjoner, men ikke helt uventet pådro mor og far seg en liten matforgiftning i starten. Vilja hadde med medbrakt mat og berget gjennom hele oppholdet. Vi reiste litt rundt med både bil og båt, solte oss, badet og spiste god mat. Den siste uka tilrakte vi i Kao Lakh i hyggelig selskap med Anniken og Jørund.

Etter ferielatskapen fikk Tove det travelt med å bygge opp formen til Birken. Det ble kjøpt inn piggsko og jogget mye til og fra jobb. På selve rennet gikk hun nok litt hardt ut i starten og ble fryktelig sliten sånn midt i tredje mila, men gjennomførte med glans og en plassering sånn midt på treet. Merket får bli en annen gang.

Øyvind var hjemme i permisjon med Vilja de første fire månedene av året før han startet i ny jobb på Autronica i mai. Han trives godt i den nye jobben, men det er nok litt mer reising enn det som var vanlig i Uninett. Som bonus for jobbskiftet fikk vi være med på julebord i både Uninett og Autronia dette året.

Vilja har for øvrig blitt stor pike og startet i Ilabekken barnehage i august. Det virker som hun trives svært godt, og at alle parter er fornøyd med ordningen. Barna sysler med en rekke aktiviteter både ute og inne, drar på turer og besøker et eldresenter en gang i uka. Ikke noe latmannsliv altså. Hun kan til tider være litt sliten når hun kommer hjem, så timene mellom halv fem og leggetid kan være litt intense, men hun sover stort sett godt om natta og skaper ikke så mange problemer. Til at det er første halvåret i barnehange har vi ikke vært veldig plaget med sykdom. Noen forkjølelser har nok streifet innom, men Vilja har vært flink til å ta tran og har så langt klart seg med tre hjemmesykedager.

Det ser videre ut som 2011 kan bli minst like spennende og hektisk som 2010. Vilja venter både lillebror og lillesøster en gang på nyåret. Termin er 7. februar, men mor håper virkelig det blir en god stund før det og har stor forventninger til neste fullmåne den 18. januar. Formen er upåklagelig og svangerskapet har forløpt helt uten særlig plager, men nå begynner det å bli trangt og klemmer både på ribbein, tarmer, blære og lunger. Mor gleder seg så absolutt ikke til fødsel, men gleder seg veldig til å få det overstått, og så lurer vi fælt på hvordan de ser ut og hvor håpløse eller lettstelte de er. Oppdatering følger.

Vi begynner også utstyrsmessig å være klar for familieforøkelse, selv om det er noe som gjenstår. Vi har kjøpt ny bil med 7 seter og har kjøper på den gamle med bare 4 seter. Like over jul er forhåpentligvis badet i 1. etasje også ferdig. Senger har vi også fått tak i billig og brukt, og vi styrer med papirarbeid for visum til au pair. Nå mangler vi snart bare vogn, litt klesvask og to fine navn.

Vi håper at alle kjente får en finfin jul og et riktig godt 2011.

Redebygging

Vilja ser på TVDa er det bare et par måneder igjen til familieforøkelse. Alt ser ut til å være i skjønneste orden og magen vokser jevnt og trutt. Mor er heldigvis fortsatt i fin form og holder koken med daglige turer i skog og mark, men hun innrømmer at det blir stadig mer krevende både å få på sko og å plukke opp hundlort. Hun gleder seg veldig til å få det hele overstått, selv om hun er usikker på hvorvidt det er enklere å hanskes med tvillinger på utsiden enn på innsiden.

Når det nærmer seg er det imidlertid på tide å tenke på alt som bør være på plass før tre blir til fem. Vi trenger for eksempel flere seter i bilen og forsøker å få solgt en 4-seter og kjøpt en 7-seter. Så kan vi trenge litt mer kapasitet på bad. Vi har derfor startet prosessen med å få til et bad i 1. etasje. Snekkerne er i gang med riving og vi håper på nytt bad ikke så lenge etter jul. Vi har også vært i kontakt med en au pair, men innser at vi neppe får henne inn i landet før et stykke ut i det nye året. Så må vi søke om permisjon, og far må bestemme seg for om han vil dele likt også når det blir to stykker å holde styr på. Det er i det hele tatt mye å tenke på, men det må jo ordne seg på et vis.

Vilja lever fortsatt livet som enebarn ganske ubekymret og vi tror ikke hun forstår hva som er i vente. Hun har nå et utvidet ordforråd som inkluderer vov-vov, pipp-pipp, sitte, tørst og tomt, men ingenting som ligner på lillebror eller lillesøster. Barnehagen er fortsatt stas, og personalet gir uttrykk for at hun kan være ganske så kreativ og undersøkende. Det er vel rett og slett en fin betegnelse på litt pøblete. Hun sørger for at de ansatte har nok å holde på med ved å bytte om på sko i gangen, rive ned ting som henges opp, og til og med bite pedagogisk leder i leggen. Oj hvor vi gleder oss til foreldresamtale neste uke!

Julehøytiden nærmer seg også og mor er godt i gang med å lage julekalender til Vilja. Hun har i hvert fall handlet inn det som trengs og mangler bare litt praktisk klipp og lim + 24 små gaver. Noen har spurt hva vi ønsker oss til jul. Vilja kan godt tenke seg litt mer ulltøy som kan holde henne varm under parkdressen. Hun har også begynt å tegne både her og der og kan tenke seg litt flere tegnesaker, eller et sånn brett som man tegner på for så å viske over. Kanskje vil hun også synes det er artig med en dokke og eventuelt vogn, nå som hun snart skal bli storesøster.  Mor og far ønsker seg generelt litt mer barneutstyr (både brukt og nytt). Vi tror vi har tilbud om det vi trenger av senger og bilseter, og har klare planer for en brukt tvillingvogn, men kan godt tenke oss voksiposer og eventuelt soveskinn til de små. Vi trenger vel også litt flere dyner og sengetøy til de minste. Om vi skal tenke på oss selv har vi også en del slitasje på ullundertøy og blir alltid glad for det. Ellers vil vi selvsagt ha mye barnepass og avlastning i årene som kommer.

Da tror jeg ikke det er så mye mer å melde, men siden far har så mye flott kamerautstyr og kompaktkamera igjen har dukket opp fra store intet kan vi kanskje bli litt flinkere både til å ta og til å laste opp nye bilder.

Høst og barnehagestart

* WPG2 Plugin Not Validated *

Da har det blitt høst og hverdag siden sist vi tok oss tid til å skrive noe i bloggen. Vilja startet i Ilabekken barnehage 4. august. Hun syntes nok det var litt skummelt helt i starten, men hun har nå funnet seg godt til rette og er i følge personalet stort sett svært så blid og fornøyd. Hun liker seg særlig godt ute og det hender hun kommer hjem med en god porsjon sand, både i bleien og andre steder. Mamma og pappa trives også godt med at hun er i barnehage. Hun har blitt ganske så aktiv og selvstendig og timene mellom barnehage og legging kan være ganske intense. Favorittativiteten er å gjøre ting hun ikke får lov til (les: oppmerksomhet) og hun synes ikke å ha noen sperrer for hva som kan være farlig.  Vi har for eksempel måtte gjemme tripptrappstolen da den er svært populær som klatrestativ (helt til topps). Ellers blir Vilja stadig mer selvstendig i det meste. Hun insisterer for eksempel på at hun skal spise yougurt selv, både hjemme og i barnehagen, selv om halvparten går i fanget. Godt hun selv også vet å lete fram badebalja ved behov. Ulempen med barnehage er at vi alle får en god dose med virus på kjøpet, men vi blir vel ganske immune i løpet av et halvårs tid.

Forresten fikk Vilja sist uke en ny lillefetter som hun synes det er stas å kose med. Det er kanskje like greit at hun får litt trening i spedbarnskos siden det ligger an til at hun selv skal få både lillebror og lilleøster på en gang i månedsskiftet januar/februar. Det blir spennende og hektisk for oss alle, men vi satser på at en au pair kan hjelpe oss å overleve de første par årene. Det var ikke helt planen med to til og det fører med seg en del ekstra (ut)styr, som flere seter i bilen, tvillingvogn og ekstra voksiposer. Med tvillinger også her i gården blir rekken med tvillinger i Cinnamon DreamTeam fullstendig komplett. Hele manskapet på tre har da fått tvillinger, og vi advarer alle som setter rompa ned på Cinnamon om å være forsiktig med ytterligere familieforøkelse.

Ellers er hverdagen med full jobb, barnehage, hund og aktiviteter hektisk. Høsten har gått slag i slag, uten for mange rolige helger. Det har vært fullt med bursdager og andre festligheter. Far er dessuten stadig ute på reise, og sist uke fikk også mor noen bortedager på konferanse. Men det rorer seg sikkert, snart, om noen uker, tror vi…kanskje blir det derfor ikke så lenge til vi får tid til å skrive litt i bloggen igjen. Vilja ønsker alle en riktig fin høst så lenge.