Vi har hatt et par rolige dager I Khao Lak. Slappet av på stranda og spist god mat. I dag tok vi turen til en lokal Elefant-safari. Det er visstnok et stort antall arbeidsledige elefanter i Thailand. Skogsmaskiner har tatt over jobben deres. Det betyr at mange nå har jobb i turistbransjen, der de trasker rundt i skogen med et par-tre mennesker på ryggen.
Elefanten vi satt på var en 45 år gammel hunnelefant, som ikke hadde det spesialt travelt. Føreren satt delvis på hodet, og gikk delvis foran og trakk henne i øret. Det gikk litt bedre når hun fikk en liten matpause med bambustrær. Veien tilbake var bratt nedoverbakke, og det var like før vi ba om å bli satt av. Heldigvis var både vi og Vilja så klamme at baken satt godt fast i setet, og det var lett å holde fast Vilja. Dette er nok ikke en spesielt spennende jobb for elefanten, men det skaffer vel mat på bordet til henne og menneskene som driver stedet. Etter turen fikk vi mate elefanten “vår” med små bananer, som gikk ned på høykant.
Det hadde også en mini-zoo med noen aper og noen alligatorer. Vilja synes apene var veldig festlige, men mamma og pappa fikk et støkk når den veldig lange apearmen plutselig strakte seg bort til Viljas hånd. Man har jo lest skrekkhistorier om slemme sterke aper som lett tar knekken på menneskebarn. Heldigvis var denne av den snille og nysgjerrige sorten. Den likte å håndhilse, bli strøket på armen og bli klødd på ryggen. Når Vilja til overmål kom med mat etterpå ble de veldig gode busser. Vilja så også ut som hun hadde tenkt å krype opp i innhegningen og hilse på krokodillene, men der ble hun holdt på betryggende avstand.