2011 har vært et hektisk år i familien Lie Pedersen. Tjuende januar kom Eivor og Einar til verden, og familiestørrelsen gikk fra tre til fem på rundt ti minutter. Vel var vi kanskje godt voksne da vi startet småbarnsstyret, men du verden for en opphenting. Tre stykk på 20 måneder, slå den! De har til tider vært slitsomt, men vi har klart oss fint. Riktignok har vi jukset med litt ekstrahjelp fra Filippinene som ankom rundt påsketider. Utrolig kjekt å ha Jonalyn i huset. Hun fikser mat, klesvask og husvask, og stiller som barnevakt når vi trenger det. Etter nyttår er permisjonstiden også over, og Jonalyn må holde fortet fram til sommerferie og barnehageoppstart i august 2012.

Denne høsten har vi forresten hatt en ekstra utfordring. Bilen begynte å fuske i sommer og har vært helt ute av drift siden september. Nå er den på verksted nummer tre, og håpet om bil til jul er i ferd med å svinne hen. Men det er utrolig hva man kan få på en sykkel. Med to i henger, en på barnesete og en som tråkker, går det lett fire stykker i en ekvipasje. Værgudene har heldigvis vært mye på vår side, og vi har syklet både hit og dit. Nå begynner det imidlertid å røyne på med stormer fra vest, snø, slaps, og gjennomslagsføre. For de som forventer julegaver kan vi fortelle at de i år blir små og lette. Dessuten synes vi det er dumt at det fortsatt mangler vinmonopol på Byåsen.

Ellers kan vi melde at både vi og barna stort sett er friske og snille. Vilja blir stadig større og stortrives i Iladalen barnehage. Tvillingene har fått stor krabbefart og det begynner å bli vanskelig å holde troppene samlet. Særlig Eivor er særs aktiv og oppfinnsom, mens Einar virker å være en mer rolig type som gjerne vil kose eller slappe av foran TVen. Når det gjelder sykdom hadde vi riktignok en drøy runde med omgangssyke for en måneds tid siden, men nå er vi alle tilbake i gjenge igjen. Vi er egentlig ganske godt fornøyd med de tre avkommene våre og jeg tror vi sier oss ferdig med produksjonen.

Grunnet litt underbemanning på voksenkapasitet ser vi ikke for oss noen lange feriereiser i nærmeste framtid, men i november klarte vi å ordne barnevakt slik at mor og far kunne få en liten pause. Da hadde vi tre fine døgn i Berlin, helt uten barnegrøt/gråt og bleieskift. Det var veldig fint og vi håper noe lignende lar seg gjennomføre hvert år. Til tross for å ha blitt en trebarnsfamilie synes vi ikke at vi har blitt helt sosialt utrangert. Vi har fått med oss det meste av julebord og andre festligheter, og ingen trenger å tenke på å kjøre bil verken hjem eller dagen derpå. Vi takker alle som har bidratt med barnepass i 2011, og håper på nye bidrag i 2012. Nykommere er også velkomne!

Vi fikk forresten mye hyggelig oppmerksomhet, mye god hjelp og mange fine gaver i anledning Eivor og Einars ankomst og dåp, men av en eller annen grunn har vi ikke somlet oss til å sende ut takkekort for verken det ene eller andre. Nå begynner det å bli litt i seneste laget, så vi slår det sammen med julekortet og takker hjerteligst for all oppmerksomhet i forbindelse med familieforøkelse og dåp. Så var det gjort!

Da gjenstår det bare å ønske alle en riktig god jul 2011 og et fortreffelig 2012.

Da er det bare et par måneder igjen til familieforøkelse. Alt ser ut til å være i skjønneste orden og magen vokser jevnt og trutt. Mor er heldigvis fortsatt i fin form og holder koken med daglige turer i skog og mark, men hun innrømmer at det blir stadig mer krevende både å få på sko og å plukke opp hundlort. Hun gleder seg veldig til å få det hele overstått, selv om hun er usikker på hvorvidt det er enklere å hanskes med tvillinger på utsiden enn på innsiden.

Når det nærmer seg er det imidlertid på tide å tenke på alt som bør være på plass før tre blir til fem. Vi trenger for eksempel flere seter i bilen og forsøker å få solgt en 4-seter og kjøpt en 7-seter. Så kan vi trenge litt mer kapasitet på bad. Vi har derfor startet prosessen med å få til et bad i 1. etasje. Snekkerne er i gang med riving og vi håper på nytt bad ikke så lenge etter jul. Vi har også vært i kontakt med en au pair, men innser at vi neppe får henne inn i landet før et stykke ut i det nye året. Så må vi søke om permisjon, og far må bestemme seg for om han vil dele likt også når det blir to stykker å holde styr på. Det er i det hele tatt mye å tenke på, men det må jo ordne seg på et vis.

Vilja lever fortsatt livet som enebarn ganske ubekymret og vi tror ikke hun forstår hva som er i vente. Hun har nå et utvidet ordforråd som inkluderer vov-vov, pipp-pipp, sitte, tørst og tomt, men ingenting som ligner på lillebror eller lillesøster. Barnehagen er fortsatt stas, og personalet gir uttrykk for at hun kan være ganske så kreativ og undersøkende. Det er vel rett og slett en fin betegnelse på litt pøblete. Hun sørger for at de ansatte har nok å holde på med ved å bytte om på sko i gangen, rive ned ting som henges opp, og til og med bite pedagogisk leder i leggen. Oj hvor vi gleder oss til foreldresamtale neste uke!

Julehøytiden nærmer seg også og mor er godt i gang med å lage julekalender til Vilja. Hun har i hvert fall handlet inn det som trengs og mangler bare litt praktisk klipp og lim + 24 små gaver. Noen har spurt hva vi ønsker oss til jul. Vilja kan godt tenke seg litt mer ulltøy som kan holde henne varm under parkdressen. Hun har også begynt å tegne både her og der og kan tenke seg litt flere tegnesaker, eller et sånn brett som man tegner på for så å viske over. Kanskje vil hun også synes det er artig med en dokke og eventuelt vogn, nå som hun snart skal bli storesøster.  Mor og far ønsker seg generelt litt mer barneutstyr (både brukt og nytt). Vi tror vi har tilbud om det vi trenger av senger og bilseter, og har klare planer for en brukt tvillingvogn, men kan godt tenke oss voksiposer og eventuelt soveskinn til de små. Vi trenger vel også litt flere dyner og sengetøy til de minste. Om vi skal tenke på oss selv har vi også en del slitasje på ullundertøy og blir alltid glad for det. Ellers vil vi selvsagt ha mye barnepass og avlastning i årene som kommer.

Da tror jeg ikke det er så mye mer å melde, men siden far har så mye flott kamerautstyr og kompaktkamera igjen har dukket opp fra store intet kan vi kanskje bli litt flinkere både til å ta og til å laste opp nye bilder.