Da er det igjen tid for oppdatering av det som nå kan kalles Viljas juleblogg. Kanskje vi begynner å bli gamle og kjedelige, og har generelt lite å skrive om. I 2013 har familieforøkningen begrenset seg til en pusekatt med navn Pippi. Ingen har byttet jobb, bil, bosted, eller barnehage. Det eneste vi synes å ha byttet er au pair, fra Jonalyn til Mae, men begge er flinke med barn og fra samme sted på Filippinene.
2013 har selvsagt ikke vært bare kjedelig. Vi innledet 2013 (som 2012), med en god runde omgangssyke, tett etterfulgt av Jonalyns bryllupsfest og tvillingbursdag på en og samme helg. Jonalyn giftet seg med Ole Anders 19. januar, og det var stor bryllupsfest i Eggkleiva.
Februar var som vanlig travel, og plutselig var det mars og påske. Den tilbragte vi på farten. Først noen dager i strålende påskevær på hytta til Dyrkoren i Storlidalen, og så noen late dager hos Baldersheim på Åndalsnes, før vi på veien hjem svippet innom den sagnomsuste søndagsbuffeen på brygga på Bud. Vi hadde det helt toppers alle steder og takker alle involverte for gjestfriheten!
Synes huske at april var både kald, våt og vindfull, men jeg tror det var da hyttekollektivet kjøpte ny båt. Den ikke særlig lettkjørte og driftssikre sjarken ble byttet til en splitter ny og mer brukervennlig Antares 680 for et lite mellomlegg på noen hundre tusen? Utover mai ble været også så bra at Øyvind og Terje fikk kjørt båten Fra Rørvik, over Folla, og ned til hytta.
Mai var for øvrig en innholdsrik måned. Mens Øyvind svettet seg gjennom møter og kurs i Qatar, kom også sommeren til Trøndelag. På selveste 17. mai kunne man plutselig pakke bort ullstillongsen og grave fram shortsen, og det ble en herlig varm forsmak på sommer. I slutten av mai var det endelig Tove og Vilja sin tur til å reise, og selv om det var varmere i Trondheim enn Las Palmas på avreisedagen, hadde vi en super jenteferieuke på Grand Canaria sammen med Vibeke og Ina. Det var strandliv, badeland og is dagen lang, og selvsagt litt vin på kvelden.
Juni husker vi ikke så mye av, bortsett fra at det var ganske mye bra vær og utekvelder på terrassen. Det var sikkert slik vi fikk en idé om å bygge om i hagen. Så i sommer og høst har vi muret og bygget, Ikke så mye selv da, men med god hjelp fra andre. Nå har vi flat hage og etter Toves smak et noe for stort materialskur (les gutteverksted), med platting på taket. Bare vi får opp et gjerde rundt kanten får vi en fin platting med sol nesten hele døgnet midt på sommeren. Plena håper vi blir en fin lekeplass som ungene kan boltre seg på, mens vi nipper til et glass hvitvin på platten. Det har kostet flesk, så neste sommer blir det å sitte på platten (uansett vær). Kom gjerne innom med vin!
Årets sommerferie ble for øvrig også i stor grad tilbrakt i Trondheimsområdet. Den første uka i ferien tilbrakte vi riktignok på hytta i øsepøsende regn og omtrent samme temperatur som vi har hatt nå i desember. Men vi hadde mye hyggelig besøk og det ble inntatt mye god mat og godt drikke, også omtrent som nå i desember. Etter ytterligere nesten en uke i heller labert trøndervær ble det tatt en rask beslutning om å komme seg sør for Dovre. Vi fikk med oss noen ganske værsyke Dyrkoren fra hytta på Hitra, og la kursen mot Hunderfossen og Lilleputthammer. Tre dager lekepark med seks barn og fire voksne er rått parti, men heldigvis gikk det bra med alle og vi kunne returnere slitne men lykkelige til et Trøndelag i solskinn.
Heldigvis var sommeren tilbake i Trøndelag, og bra var det for nå fikk vi hyggelig besøk fra USA. Julian og Noha, som vi var så heldige å bli kjent med da vi bodde «over there» kom reisende med tandemsykkelen sin og tilbrakte noen rolige dager i Trondheim før de tråkket videre helt til Lofoten. De fikk en fin tur i nesten bare finvær, og var godt fornøyde da de returnerte i midten av august.
For øvrig var det noen i familien som hadde rund dag i inneværende år, og det kunne jo ikke forbigås i stillhet. Vi sendte derfor barna til Namdalseid og inviterte en haug med gode venner på fest i en helg i august. Vi tror det ble bra. Stemningen var i hvert fall god helt til neste dag. Vi takker alle som kom og bidro til god stemning. Ny fest blir om fem år.
Bursdagen til Øyvind noe senere på året gikk mer rolig for seg. Tove var uheldig med en fortauskant da hun skulle skynde seg innom byen for å kjøpe bursdagsgave på tur hjem. Etter et ublitt møte med kong asfalt husket hun dessuten ikke lenger hvilken dag det var, så det ble ingen bursdagsgave eller bursdagsfeiring. I stedet ble det noen timer ved avdeling for billeddiagnostikk ved St. Olavs hospital, med hjernerystelse, kragebeinsbrudd og tre ukers sykmelding som resultat. Det passet jo heller dårlig med Øyvinds guttetur til Las Vegas uka etter, men heldigvis kunne mormor stille opp og skifte bleier en ukes tid. Det ble altså guttetur likevel. Sykling har det imidlertid vært lite av siden uhellet, men nå tror jeg det snart er på tide å sette seg på sykkelen igjen.
Så er det desember, og bortsett fra julebord og julekort har vi ikke kommet så langt i juleforberedelsene, til tross for at vi for første gang skal feire juleaften hjemme i Dyrborgveien og venter masse besøk. Det er jo fortsatt nesten to uker igjen, så vi satser på at vi rekker å vanne ut pinnekjøttet og finne en nisse, så blir det nok jul i år også. Vi gleder oss!
Dette ble jo egentlig ganske langt. Kanskje burde vi skrive litt oftere, men det er jo ikke sikkert 2014 blir like innholdsrikt. Vent og se. Enn så lenge ønsker vi alle en riktig god jul og godt nytt år.