Så måtte det jo skje, uten at vi helt vet hvordan. Både mor og far er slått ut med oppkast, men Vilja er like rask og blid. Det startet i dag tidlig og lenge trodde vi det kun var psykisk, men vi må nok ha fått i oss noe vi gjerne skulle vært foruten. Ikke at vi er sååå syke, vi står da fortsatt på beina og kommer oss rundt om kring i bungalowen. Øyvind har til og med vært på langtur til SevenEleven for å kjøpe væskepåfyll, mens Tove har vært i resepsjonen og sørget for mer internett. Og for å se det positive i det, så har vi knapt brukt penger i dag, og det vi måtte ha lagt på oss så lang i ferien, og kanskje i jula også, er nok straks borte. Nå håper vi på rask bedring og dager med litt mer aktivitet.Watch Full Movie Online Streaming Online and Download
Hei, mamma, hei pappa, og hei lillesøster! Jeg prøvde å advare mot å reise, men ville dere høre på? – Nei, dere bare måtte dra. Hadde dere vært hjemme i Trøndelag nå kunne dere, som meg, opplevd 23 minusgrader (på Fannrem, Orkanger), og hørt de morsomme og litt skumle lydene som potene mine lager mot den knitrende snøen. Hadde dere blitt hjemme kunne dere sluppet unna oppkast og væskemangel, og istedet nytt nyoppkjørte skiløyper allesteder. Jeg fikk iallefall være med Morris, Jussi og Vibeke til lysløypa i Hoston i går, og der koste vi oss nesten en time; sporet var urørt av menneskeføtter og glassfiberplanker, så tenk – i skisesongen 2010 ble lysløypa i Hoston aller først tråkket ned av mine edle bein. Etterpå kom Vibeke, smått bannende over et alt for langt kjørestrikk, deretter Morris som fortvilt prøvde å ta meg igjen, og Jussi til slutt, fektende villt med armene for å holde balansen. Jo, vi var nok litt av et syn!
Vibeke lurer på om hun skal melde deg på til Johan Evjens minnerenn på Orkanger den 31. januar? Turrennet er 27 km (med tidtaking), men om man vil unngå stoppeklokka på denne årets aller første dyst er 22 km og trimklassen også et alternativ. Hint, hint…
Vibeke merket visstnok ikke så kjempestor forskjell på nye og gamle ski, men skylder på gnagsåra fra julens gammelskiturer for at det ikke ble større differanse. Derimot krever de nye stavene nok en viss tilvenningsperiode.
I dag har jeg stort sett sovet. Jussi prøvde å dra med Morris og meg på tur, men vi hælte ikke å gå så kjempelangt. Morris har vært ute på tomta og rotet i snøskavlene et par ganger etter turen, men jeg holder meg til godstolen og kosepleddet mitt. Det går bra å være her, og jeg har ennå ikke rukket å irritere meg nevneverdig over den firbeinte masekoppen som visstnok tror han har førsteretten til alt her i huset. Det hjelper han likevel ikke. Jeg passet på da han ikke fulgte med, så nå har jeg overtatt buret hans (glis-glis).
Jeg håper dere alle tre snart er friske og raske igjen. Jeg skal hilse så mye fra tjenerskapet mitt, som for øvrig synes bildet av Vilja i vannet er helt alle tiders!
Voff, voff!
Gromit
Ja, Gromit, du får hilse tjenerskapet og si at jeg gjerne blir med på skirenn. Tidtaking eller ei, vi bør kunne klare 27 km. Regner med at former er elendig på den tiden da det ikke frister med fysisk aktivitet i 30 grader. Kanskje jeg kan svømme litt om vi bare finner et hotell med passe stort basseng. Her er det kun en liten pytt med sving på. Vi er forresten på bedringens vei. Nå har vi vært og spist to toast og drukket en cola til frokost, men holder fortet et par timer for å se om det holder seg i magen. Etter det vurderer vi en tur til stranda. Vilja er sånn passe lei av slappe foreldre. Fint å høre at du har det bra. Hils til alle, også han store brune.