Viljas blog

2011 har vært et hektisk år i familien Lie Pedersen. Tjuende januar kom Eivor og Einar til verden, og familiestørrelsen gikk fra tre til fem på rundt ti minutter. Vel var vi kanskje godt voksne da vi startet småbarnsstyret, men du verden for en opphenting. Tre stykk på 20 måneder, slå den! De har til tider vært slitsomt, men vi har klart oss fint. Riktignok har vi jukset med litt ekstrahjelp fra Filippinene som ankom rundt påsketider. Utrolig kjekt å ha Jonalyn i huset. Hun fikser mat, klesvask og husvask, og stiller som barnevakt når vi trenger det. Etter nyttår er permisjonstiden også over, og Jonalyn må holde fortet fram til sommerferie og barnehageoppstart i august 2012.

Denne høsten har vi forresten hatt en ekstra utfordring. Bilen begynte å fuske i sommer og har vært helt ute av drift siden september. Nå er den på verksted nummer tre, og håpet om bil til jul er i ferd med å svinne hen. Men det er utrolig hva man kan få på en sykkel. Med to i henger, en på barnesete og en som tråkker, går det lett fire stykker i en ekvipasje. Værgudene har heldigvis vært mye på vår side, og vi har syklet både hit og dit. Nå begynner det imidlertid å røyne på med stormer fra vest, snø, slaps, og gjennomslagsføre. For de som forventer julegaver kan vi fortelle at de i år blir små og lette. Dessuten synes vi det er dumt at det fortsatt mangler vinmonopol på Byåsen.

Ellers kan vi melde at både vi og barna stort sett er friske og snille. Vilja blir stadig større og stortrives i Iladalen barnehage. Tvillingene har fått stor krabbefart og det begynner å bli vanskelig å holde troppene samlet. Særlig Eivor er særs aktiv og oppfinnsom, mens Einar virker å være en mer rolig type som gjerne vil kose eller slappe av foran TVen. Når det gjelder sykdom hadde vi riktignok en drøy runde med omgangssyke for en måneds tid siden, men nå er vi alle tilbake i gjenge igjen. Vi er egentlig ganske godt fornøyd med de tre avkommene våre og jeg tror vi sier oss ferdig med produksjonen.

Grunnet litt underbemanning på voksenkapasitet ser vi ikke for oss noen lange feriereiser i nærmeste framtid, men i november klarte vi å ordne barnevakt slik at mor og far kunne få en liten pause. Da hadde vi tre fine døgn i Berlin, helt uten barnegrøt/gråt og bleieskift. Det var veldig fint og vi håper noe lignende lar seg gjennomføre hvert år. Til tross for å ha blitt en trebarnsfamilie synes vi ikke at vi har blitt helt sosialt utrangert. Vi har fått med oss det meste av julebord og andre festligheter, og ingen trenger å tenke på å kjøre bil verken hjem eller dagen derpå. Vi takker alle som har bidratt med barnepass i 2011, og håper på nye bidrag i 2012. Nykommere er også velkomne!

Vi fikk forresten mye hyggelig oppmerksomhet, mye god hjelp og mange fine gaver i anledning Eivor og Einars ankomst og dåp, men av en eller annen grunn har vi ikke somlet oss til å sende ut takkekort for verken det ene eller andre. Nå begynner det å bli litt i seneste laget, så vi slår det sammen med julekortet og takker hjerteligst for all oppmerksomhet i forbindelse med familieforøkelse og dåp. Så var det gjort!

Da gjenstår det bare å ønske alle en riktig god jul 2011 og et fortreffelig 2012.

Da nærmer det seg jul 2010 og vi har igjen sendt av gårde en haug med julekort av den blide og fine jenta vår. Mye har skjedd i 2010. Vilja, far og mor startet det nye året med tre ukers sommer, sol og avslapping i Thailand, mens Gromit koste seg hos Vibeke, Jussi og Morris på Orkanger. Det ble et fint avbrekk fra den kaldeste vinteren vi kan huske i Trøndelag. Ferien gikk stort sett uten komplikasjoner, men ikke helt uventet pådro mor og far seg en liten matforgiftning i starten. Vilja hadde med medbrakt mat og berget gjennom hele oppholdet. Vi reiste litt rundt med både bil og båt, solte oss, badet og spiste god mat. Den siste uka tilrakte vi i Kao Lakh i hyggelig selskap med Anniken og Jørund.

Etter ferielatskapen fikk Tove det travelt med å bygge opp formen til Birken. Det ble kjøpt inn piggsko og jogget mye til og fra jobb. På selve rennet gikk hun nok litt hardt ut i starten og ble fryktelig sliten sånn midt i tredje mila, men gjennomførte med glans og en plassering sånn midt på treet. Merket får bli en annen gang.

Øyvind var hjemme i permisjon med Vilja de første fire månedene av året før han startet i ny jobb på Autronica i mai. Han trives godt i den nye jobben, men det er nok litt mer reising enn det som var vanlig i Uninett. Som bonus for jobbskiftet fikk vi være med på julebord i både Uninett og Autronia dette året.

Vilja har for øvrig blitt stor pike og startet i Ilabekken barnehage i august. Det virker som hun trives svært godt, og at alle parter er fornøyd med ordningen. Barna sysler med en rekke aktiviteter både ute og inne, drar på turer og besøker et eldresenter en gang i uka. Ikke noe latmannsliv altså. Hun kan til tider være litt sliten når hun kommer hjem, så timene mellom halv fem og leggetid kan være litt intense, men hun sover stort sett godt om natta og skaper ikke så mange problemer. Til at det er første halvåret i barnehange har vi ikke vært veldig plaget med sykdom. Noen forkjølelser har nok streifet innom, men Vilja har vært flink til å ta tran og har så langt klart seg med tre hjemmesykedager.

Det ser videre ut som 2011 kan bli minst like spennende og hektisk som 2010. Vilja venter både lillebror og lillesøster en gang på nyåret. Termin er 7. februar, men mor håper virkelig det blir en god stund før det og har stor forventninger til neste fullmåne den 18. januar. Formen er upåklagelig og svangerskapet har forløpt helt uten særlig plager, men nå begynner det å bli trangt og klemmer både på ribbein, tarmer, blære og lunger. Mor gleder seg så absolutt ikke til fødsel, men gleder seg veldig til å få det overstått, og så lurer vi fælt på hvordan de ser ut og hvor håpløse eller lettstelte de er. Oppdatering følger.

Vi begynner også utstyrsmessig å være klar for familieforøkelse, selv om det er noe som gjenstår. Vi har kjøpt ny bil med 7 seter og har kjøper på den gamle med bare 4 seter. Like over jul er forhåpentligvis badet i 1. etasje også ferdig. Senger har vi også fått tak i billig og brukt, og vi styrer med papirarbeid for visum til au pair. Nå mangler vi snart bare vogn, litt klesvask og to fine navn.

Vi håper at alle kjente får en finfin jul og et riktig godt 2011.

Da er det bare et par måneder igjen til familieforøkelse. Alt ser ut til å være i skjønneste orden og magen vokser jevnt og trutt. Mor er heldigvis fortsatt i fin form og holder koken med daglige turer i skog og mark, men hun innrømmer at det blir stadig mer krevende både å få på sko og å plukke opp hundlort. Hun gleder seg veldig til å få det hele overstått, selv om hun er usikker på hvorvidt det er enklere å hanskes med tvillinger på utsiden enn på innsiden.

Når det nærmer seg er det imidlertid på tide å tenke på alt som bør være på plass før tre blir til fem. Vi trenger for eksempel flere seter i bilen og forsøker å få solgt en 4-seter og kjøpt en 7-seter. Så kan vi trenge litt mer kapasitet på bad. Vi har derfor startet prosessen med å få til et bad i 1. etasje. Snekkerne er i gang med riving og vi håper på nytt bad ikke så lenge etter jul. Vi har også vært i kontakt med en au pair, men innser at vi neppe får henne inn i landet før et stykke ut i det nye året. Så må vi søke om permisjon, og far må bestemme seg for om han vil dele likt også når det blir to stykker å holde styr på. Det er i det hele tatt mye å tenke på, men det må jo ordne seg på et vis.

Vilja lever fortsatt livet som enebarn ganske ubekymret og vi tror ikke hun forstår hva som er i vente. Hun har nå et utvidet ordforråd som inkluderer vov-vov, pipp-pipp, sitte, tørst og tomt, men ingenting som ligner på lillebror eller lillesøster. Barnehagen er fortsatt stas, og personalet gir uttrykk for at hun kan være ganske så kreativ og undersøkende. Det er vel rett og slett en fin betegnelse på litt pøblete. Hun sørger for at de ansatte har nok å holde på med ved å bytte om på sko i gangen, rive ned ting som henges opp, og til og med bite pedagogisk leder i leggen. Oj hvor vi gleder oss til foreldresamtale neste uke!

Julehøytiden nærmer seg også og mor er godt i gang med å lage julekalender til Vilja. Hun har i hvert fall handlet inn det som trengs og mangler bare litt praktisk klipp og lim + 24 små gaver. Noen har spurt hva vi ønsker oss til jul. Vilja kan godt tenke seg litt mer ulltøy som kan holde henne varm under parkdressen. Hun har også begynt å tegne både her og der og kan tenke seg litt flere tegnesaker, eller et sånn brett som man tegner på for så å viske over. Kanskje vil hun også synes det er artig med en dokke og eventuelt vogn, nå som hun snart skal bli storesøster.  Mor og far ønsker seg generelt litt mer barneutstyr (både brukt og nytt). Vi tror vi har tilbud om det vi trenger av senger og bilseter, og har klare planer for en brukt tvillingvogn, men kan godt tenke oss voksiposer og eventuelt soveskinn til de små. Vi trenger vel også litt flere dyner og sengetøy til de minste. Om vi skal tenke på oss selv har vi også en del slitasje på ullundertøy og blir alltid glad for det. Ellers vil vi selvsagt ha mye barnepass og avlastning i årene som kommer.

Da tror jeg ikke det er så mye mer å melde, men siden far har så mye flott kamerautstyr og kompaktkamera igjen har dukket opp fra store intet kan vi kanskje bli litt flinkere både til å ta og til å laste opp nye bilder.

Mellomjula har som vanlig vært preget av overdådige måltider og mye kakespising. Vi har fått sneket inn et besøk på Sushi-Bar, der Vilja var fonøyd med litt frukt, og lot foreldrene nyte fisken i fred. Tove har vært på flere skiturer i bymarka med Gromit, mens jeg har nøyd meg med skøytetrening ved Rosenborg park (på bildet er Erik med banens mest originale hodeplagg)

I dag er det nyttårsaften, og hele familien forbereder seg til å reise. Vilja, Tove og jeg drar til Thailand 2. Januar, mens Gromit drar til Orkdal. Det blir spennende på mange måter. Vi har aldri flydd med Vilja før, og vi har aldri vært i “fjerne Østen”. Vi tror det skal bli fint å oppleve sol, strender og varme i januar. Vi skal være der i 3 uker, så vi håper å få med oss litt av det Thailand har å by på. Hvis vi finner nettforbindelse, så kan det hende at det dukker opp bilder og rapporter her.

Godt Nytt år!

Vilja har nok ikke noen forståelse av julefeiring, og gårsdagen var vel “bare” en ny dag med mange nye inntrykk. Vi feiret jul hos Toves foreldre på Namdalseid. Vi fikk en kjempegod ribbe med julepølser og elgkjøttkaker. Vilja fikk smake litt på elgkjøttkakene, og det gikk ned på høykant. Til dessert var det en overdådig servering av molte, og vi rullet videre sofaen for gaveåpning. Vilja fikk masse fine gaver, og har allerede fiklet på alle gavene. Noen av lekene var faktisk mer interessante enn papiret de var pakket inn i! Vi hadde også besøk av Toves onkel Torkjell, onkel Svein og tante Bodil. Vilja var ikke helt med på at hun skulle sove til vanlig tid, og det så ut til at underholdning av gammelonkler og tante var mye morsommere. det betød selvsagt ikke at hun skulle sove til langt ut på 1. Juledag

Julegaveinnkjøpene begynner og nærme seg slutten. Jeg og Vilja har vært byen rundt i mange dager. Vilja er ikke bestandig fornøyd med å bli lempet ut og inn av bilen. Bæreselen er litt varm etter en stund inne i butikken, og da blir det visse protester. Det gjør at man må være litt effektiv i butikken. Innimellom dette har vi vært og handlet et hoppedisse til Vilja. Vilja er veldig glad i å hoppe på fanget, så vi tenkte at det må være midt i blinken. Nå er det riktignok noen som mener at å bruke slike er på linje med grov omsorgssvikt. Argumentet er at de kan ødelegge ryggen hvis de hopper for mye. Alt med måte sier nå jeg da. Vilja skal få bruke den litt hver dag, og hun hyler av glede når hun får hoppe litt rundt.

I dag ble runden til ammepause på Rotvoll litt lengre enn vanlig. De som ligger i nærheten av ruta fikk levert årets julekort personlig av Vilja og meg. Det ble noen ekstra kilometer og noen ekstra høydemeter,  det skader nok ikke før vi starter på julefråtsingen

Dette er det første innslaget i Viljas blog. Det er nok en stund til Vilja selv kan skrive, så foreldrene får ta i et tak. Pappa Øyvind skriver den første posten. Vilja er nå 7 måneder, og det blir litt mye å oppsummere de 7 månedene i denne posten, det får vi ta etterhvert. Det nærmer seg jul, og jeg har begynt på pappa-permen min. Permisjonen varer helt til Mai neste år, så jeg regner med å bli godt kjent med den lille jenta vår. Som førstegangspappa er det selvsagt fascinerende å følge utviklingen fra en nyfødt hjelpeløs bylt til et lite menneske med personlighet.

Akkurat nå er det julekort som skal sendes ut. Som alle foreldre sponser vi postvesenet for å sende ut et utall bilder av den blide og søte ungen vår. Hvis du ikke har fått julekort er det ikke vi som har glemt å sende det eller har rotet med adressen din; det er helt sikkert postombæreren som har stjålet kortet for å ramme det inn og ha det på veggen hjemme.

For de som av en eller annen grunn ikke har fått årets offisielle Vilja-julekort, så ser det slik ut: