Viljas blog

2011 har vært et hektisk år i familien Lie Pedersen. Tjuende januar kom Eivor og Einar til verden, og familiestørrelsen gikk fra tre til fem på rundt ti minutter. Vel var vi kanskje godt voksne da vi startet småbarnsstyret, men du verden for en opphenting. Tre stykk på 20 måneder, slå den! De har til tider vært slitsomt, men vi har klart oss fint. Riktignok har vi jukset med litt ekstrahjelp fra Filippinene som ankom rundt påsketider. Utrolig kjekt å ha Jonalyn i huset. Hun fikser mat, klesvask og husvask, og stiller som barnevakt når vi trenger det. Etter nyttår er permisjonstiden også over, og Jonalyn må holde fortet fram til sommerferie og barnehageoppstart i august 2012.

Denne høsten har vi forresten hatt en ekstra utfordring. Bilen begynte å fuske i sommer og har vært helt ute av drift siden september. Nå er den på verksted nummer tre, og håpet om bil til jul er i ferd med å svinne hen. Men det er utrolig hva man kan få på en sykkel. Med to i henger, en på barnesete og en som tråkker, går det lett fire stykker i en ekvipasje. Værgudene har heldigvis vært mye på vår side, og vi har syklet både hit og dit. Nå begynner det imidlertid å røyne på med stormer fra vest, snø, slaps, og gjennomslagsføre. For de som forventer julegaver kan vi fortelle at de i år blir små og lette. Dessuten synes vi det er dumt at det fortsatt mangler vinmonopol på Byåsen.

Ellers kan vi melde at både vi og barna stort sett er friske og snille. Vilja blir stadig større og stortrives i Iladalen barnehage. Tvillingene har fått stor krabbefart og det begynner å bli vanskelig å holde troppene samlet. Særlig Eivor er særs aktiv og oppfinnsom, mens Einar virker å være en mer rolig type som gjerne vil kose eller slappe av foran TVen. Når det gjelder sykdom hadde vi riktignok en drøy runde med omgangssyke for en måneds tid siden, men nå er vi alle tilbake i gjenge igjen. Vi er egentlig ganske godt fornøyd med de tre avkommene våre og jeg tror vi sier oss ferdig med produksjonen.

Grunnet litt underbemanning på voksenkapasitet ser vi ikke for oss noen lange feriereiser i nærmeste framtid, men i november klarte vi å ordne barnevakt slik at mor og far kunne få en liten pause. Da hadde vi tre fine døgn i Berlin, helt uten barnegrøt/gråt og bleieskift. Det var veldig fint og vi håper noe lignende lar seg gjennomføre hvert år. Til tross for å ha blitt en trebarnsfamilie synes vi ikke at vi har blitt helt sosialt utrangert. Vi har fått med oss det meste av julebord og andre festligheter, og ingen trenger å tenke på å kjøre bil verken hjem eller dagen derpå. Vi takker alle som har bidratt med barnepass i 2011, og håper på nye bidrag i 2012. Nykommere er også velkomne!

Vi fikk forresten mye hyggelig oppmerksomhet, mye god hjelp og mange fine gaver i anledning Eivor og Einars ankomst og dåp, men av en eller annen grunn har vi ikke somlet oss til å sende ut takkekort for verken det ene eller andre. Nå begynner det å bli litt i seneste laget, så vi slår det sammen med julekortet og takker hjerteligst for all oppmerksomhet i forbindelse med familieforøkelse og dåp. Så var det gjort!

Da gjenstår det bare å ønske alle en riktig god jul 2011 og et fortreffelig 2012.

Alle barna i seng sånn ca. rundt klokka 20, huset er relativt ryddig, gullrekka på statskanalen har tydeligvis tatt sommerferie, og noen har skjenket meg et stort glass rødvin med beskjed om å produsere noe skriftlig på bloggen. Livet i trebarnsfamilien begynner altså å falle på plass, og mor kan igjen nyte fredagskvelden i halvsøvne foran TV’en med PC på fanget og vin i glasset.

Det har selvsagt vært noen hektiske måneder siden siste oppdatering, men nå begynner roen å senke seg. Eivor og Einar har blitt ca 4, 5 måneder gamle, og etter en periode med litt skriketrening i vogna på stua har de nå blitt så flinke til å sove om natta at de har fått fast plass i 2. etasje. De er fortsatt oppe og får mat en gang eller to, men med termos og melkeflasker går det i en fei og i løpet av en drøy halvtime sover alle søtt på puta si igjen. Det finnes selvsagt netter da alt går skeis, men i hovedsak har altså nettene blitt både lengre og bedre.

Vi tror sånn generelt at vi har ganske snille barn. Tvillingene skriker stort sett bare når de er sultne, men det er de jo støtt da. Vilja er stort sett blid, aktiv og kreativ, men som 2-åringer flest har hun jo ganske selektiv hørsel og begrenset dømmekraft. Vilja er forøvrig en flott storesøster som gjerne blir med på tvillingkos, bleieskift, og mating, men av og til kan det bli litt for mye tvillingtull, synes hun, og da kommer det fort en tvillingdask eller to.

Det at huset i skrivende stund er relativt ryddig skyldes en kombinasjon av gårsdagens dåpsfest, mormorbesøk, og vårt nye familiemedlem fra Filippinene. I går ble Eivor og Einar døpt i Havstein kirke med påfølgende festivitas i Dyrborgveien. Mormor hadde vært tilstede og ryddet og vasket hus i flere dager, tante Anette hadde vært her og pyntet 7 meter langbord, Jonalyn og Donna hadde lagd nydelig mat, og både farmor, mormor, tante Monica og fetter Jonathan bidro med kaker. En nymontert trampoline i hagen sørget for at barna også fikk en fin fest, og det ble mange fine gaver på Eivor og Einar. Vår egen vurdering er at både oppførsel i kirka og festivitas holdt til en solid ståkarakter. Vi takker alle som deltok for en fin dag!

For å oppsummere synes vi altså at vi begynner å få dreisen på livet som trebarnsforeldre. Vi har til og med vært ute på litt festligheter, testet seilformen, jobbet litt, jogget litt, og testet bærmeisformen med ”7 topper” i bymarka.  Fortsetter det sånn tror vi rett og slett at det kan bli en ganske fin sommer.

Hurra, da har vi overlevd den første måneden som trebarnsfamile. Tvillingene vokser litt hver dag og passerte denne uka 3,5 kg. Det skulle bare mangle siden de, i tillegg til den melka mor selv klarer å produsere, sluker morsmelkerstatning for flere hundre kroner uka. Vilja synes å håndtere overgangen til storesøsterrollen fint. Litt sjalu er hun til tider, men hun er også veldig flink til å ”kose baby” og hjelper til så godt hun kan.

Livet er til tider hektisk, særlig noen timer på ettermiddagen mellom barnehageslutt og Viljas leggetid. Morgenen er også et kritisk punkt, for å ikke nevne helgene. På natta har vi innført skiftarbeid. Far tar første skift, så bytter vi til mor en gang mellom klokka 2 og 3. Dette synes å fungere fint. Så lenge storesøster ikke våkner blir det i hvert fall noen timer sammenhengende søvn på begge foreldre. Det sier seg selv at det ikke blir mye søvn på den som styrer med tvillingene. Det tar tid å amme, flaske, riste og få to stykker til å sovne igjen. Det tar fort et par timer, og da er det bare én time til vi er i gang igjen.

Dagene går imidlertid veldig bra. Far skal være hjemme et par uker til og vi koser oss med litt aviser og TV-titting (og nå er det snart ski-VM J). Vi kommer oss også stort sett ut en tur hver dag, enten på besøk, kafé, babykino, barseltreff eller butikk. Vi rekker også litt vedlikehold av hus, klesvask og rydding, men det skal bli godt å få en au pair på plass om noen måneder. Ellers har vi hatt mye besøk som har vært behjelpelig med både mating og matlaging. Det setter vi stor pris på og tar gjerne i mot mer besøk. Vilja synes også det er veldig stas når det kommer noen hun kan leke med.

Det har tatt litt tid å bestemme seg for navn på tvillingene, men vi tror vi har kommet til en konklusjon. Jenta skal hete Eivor og gutten blir Einar. Bortsett fra at navna kanskje er vel like, er vi godt fornøyde og synes de er fine, norske og ikke alt for trendy navn.

Nå er det bare å se framover og glede seg til den verste nattevåka og ammetåka er over. Konklusjon: Det kuinna vært vær, og det kainn jo bærre bli likar no!

Da er det bare et par måneder igjen til familieforøkelse. Alt ser ut til å være i skjønneste orden og magen vokser jevnt og trutt. Mor er heldigvis fortsatt i fin form og holder koken med daglige turer i skog og mark, men hun innrømmer at det blir stadig mer krevende både å få på sko og å plukke opp hundlort. Hun gleder seg veldig til å få det hele overstått, selv om hun er usikker på hvorvidt det er enklere å hanskes med tvillinger på utsiden enn på innsiden.

Når det nærmer seg er det imidlertid på tide å tenke på alt som bør være på plass før tre blir til fem. Vi trenger for eksempel flere seter i bilen og forsøker å få solgt en 4-seter og kjøpt en 7-seter. Så kan vi trenge litt mer kapasitet på bad. Vi har derfor startet prosessen med å få til et bad i 1. etasje. Snekkerne er i gang med riving og vi håper på nytt bad ikke så lenge etter jul. Vi har også vært i kontakt med en au pair, men innser at vi neppe får henne inn i landet før et stykke ut i det nye året. Så må vi søke om permisjon, og far må bestemme seg for om han vil dele likt også når det blir to stykker å holde styr på. Det er i det hele tatt mye å tenke på, men det må jo ordne seg på et vis.

Vilja lever fortsatt livet som enebarn ganske ubekymret og vi tror ikke hun forstår hva som er i vente. Hun har nå et utvidet ordforråd som inkluderer vov-vov, pipp-pipp, sitte, tørst og tomt, men ingenting som ligner på lillebror eller lillesøster. Barnehagen er fortsatt stas, og personalet gir uttrykk for at hun kan være ganske så kreativ og undersøkende. Det er vel rett og slett en fin betegnelse på litt pøblete. Hun sørger for at de ansatte har nok å holde på med ved å bytte om på sko i gangen, rive ned ting som henges opp, og til og med bite pedagogisk leder i leggen. Oj hvor vi gleder oss til foreldresamtale neste uke!

Julehøytiden nærmer seg også og mor er godt i gang med å lage julekalender til Vilja. Hun har i hvert fall handlet inn det som trengs og mangler bare litt praktisk klipp og lim + 24 små gaver. Noen har spurt hva vi ønsker oss til jul. Vilja kan godt tenke seg litt mer ulltøy som kan holde henne varm under parkdressen. Hun har også begynt å tegne både her og der og kan tenke seg litt flere tegnesaker, eller et sånn brett som man tegner på for så å viske over. Kanskje vil hun også synes det er artig med en dokke og eventuelt vogn, nå som hun snart skal bli storesøster.  Mor og far ønsker seg generelt litt mer barneutstyr (både brukt og nytt). Vi tror vi har tilbud om det vi trenger av senger og bilseter, og har klare planer for en brukt tvillingvogn, men kan godt tenke oss voksiposer og eventuelt soveskinn til de små. Vi trenger vel også litt flere dyner og sengetøy til de minste. Om vi skal tenke på oss selv har vi også en del slitasje på ullundertøy og blir alltid glad for det. Ellers vil vi selvsagt ha mye barnepass og avlastning i årene som kommer.

Da tror jeg ikke det er så mye mer å melde, men siden far har så mye flott kamerautstyr og kompaktkamera igjen har dukket opp fra store intet kan vi kanskje bli litt flinkere både til å ta og til å laste opp nye bilder.

Nå er det jaggu lenge siden sist vi skrev noe i bloggen, og selv om vi har klart å legge ut noen bilder i ny og ned, kan det være kjekt med noen ord.

Først vil Vilja takke for all oppmerksomheten på 1-årsdagen. Hun synes det ble en flott dag. Med stort og smått var det ikke mindre enn 54 personer innom, men utrolig nok ble det kake igjen. Hun takker også for alle de fine gavene hun fikk.

Etter bursdag var det 17. mai. Den ble feiret hjemme hos Randi og Håkon på Kuhaugen, sammen med tante Anette, onkel Erik og kusine Sandra. Både Vilja og Sandra hadde på fin strikket bunad som de hadde fått av besteforeldrene i skogen.

Etter at Øyvind startet i ny jobb 10. mai har Tove stort sett vært hjemme med Vilja, som den siste tiden har blitt en racer til å gå. Hun kan derfor gjøre ugagn mye raskere enn før. Det vil si stikke av med mobiltelefoner, spise fra hundeskåla, og rive ned vannglass og PC’er i mye raskere tempo enn tidligere. Motorikken synes generelt å utvikle seg noe raskere enn vettet, og det krever sitt å holde styr på henne. Mor gleder seg derfor veldig til barnehagestart 4. august. Det tror vi vil bli bra for alle parter.

Siden vi tok så lang ferie i januar har vi ikke så stor ferieplaner i sommer. Øyvind har kun 10 dager spredt yr.no-ferie. Det vil si at han tar ut noen dager i ny og ne, og så langt har det vært 4 sommerdager som har tilfredstilt kravene. Noen ovale bortehelger har det derfor blitt. Vi har vært to helger på hytta på Stokksund. Det var St.Hans-feiring med nesten hele hyttegjengen i juni. Helga etter var vi der sammen med tante Monica, onkel Finn og fettere Joachim og Jonathan. Sistnevnte helg hadde vi godt vær og det ble turer både til Hosensand og Harbakhula. Øyvind fikk også tid til å montere både vedovn og vifte på hytta. Nå begynner den å bli skikkelig fin!

Siste utflukt var en tur til Dovre og Vesttoppen av Snøhetta. Tove har som mål at Vilja skal på en 2000-meter i året så lenge vi bestemmer, og i år gikk turen altså til Vesttoppen av Snøhetta. Det ble en veldig fin tur, stort sett i solskinn og med lite vind. Utsikten fra toppen var upåklagelig. Vilja satt godt nedpakket i bæremeisen og sov stort sett hele turen. Men siden vi tok Stortoppen av Snøhetta i fjor begynner Snøhettas topper nå å bli oppbrukt. Forslag på overkommelige 2000-metere tas derfor i mot med takk. Som bonus på helgas tur fikk vi testet campingfasilitetene på bilen. Konklusjonen er at kokeutstyret fungerer, men at liggekomforten er begrenset. Vi anbefaler ekstra madrass eller liggeunderlag for eventuelt videre bruk.

Resten av sommeren planlegger vi stort sett å holde oss i byen, men det blir trolig en tur til Sæbuøya for å besøke Sandra, tante Anette og onkel Erik. Andre småturer tar vi gjerne også om noen vil ha besøk eller komme på besøk.

For øvrig ønsker Vilja alle en fortsatt god sommer!

Da er påskeferien vel overstått og hverdagen er tilbake. Siden Øyvind hadde vært så heldig at han hadde vunnet trekningen om Uninetthytta denne påska ble påskehelgen tilbrakt i Åre.  Her ferierte vi sammen med Annette, Erik og Sandra. Vi fikk gått og kjørt litt på ski, spist mye påskegodt, og sett litt film. Så hadde Øyvind vært på Jernia og handlet inn en raclettegrill som ble flittig brukt til både frokost og middag. Det var en stor suksess, og vi luktet alle bål da vi kom hjem. Vi hadde det rett og slett så hyggelig at vi nesten ikke fikk tatt noen bilder.

Egentlig er det bare Tove som er tilbake til hverdagen. Øyvind skal nyte hjemmetilværelsen en måned til, fram til han starter i ny jobb på Autronica den 10. mai. Etter den tid blir det litt ulønnet permisjon og ferie på Tove fram til Vilja starter i Iladalen barnehage 1. august. Vilja synes det er artig å leke med andre jevnaldrende, så hun gleder seg veldig til barnehagestart.

Vilja får for øvrig større fart for hver dag og tannsettet begynner også å bli ganske fyldig. Hun trives ikke så veldig i lekegrinda lenger så for at vi skal få drikke kaffe og lese avisa i fred har vi gått til anskaffelse av en større sikringsanstalt. Når hun ikke er bak lås og slå krabber hun rundt på stua i full fart, gjerne etter hunden som nå har begynt å rømme på loftet. Hun har også begynt å gå litt med en briovogn som støtte. Det hender seg pannen går i golvet med et smell, for håndtaket slipper hun aldri. Det må vel til for den som god ganger skal bli.

Vilja er nå snart 10 måneder og utvikler seg i rekordfart. I løpet av de siste to ukene har hun fått fart på krabbingen og jakter stadig på Gromit og andre ting hun vil ha tak på. Gromit skvetter heldigvis bare unna, men vi har måttet snu rundt og flytte på en del andre artikler. Huset er vel ennå ikke 100% barnesikret, så lekegrinda kommer godt med når vi må gjøre andre ting enn å følge med (for eksempel skrive i bloggen). Hun har forresten begynt å reise seg på to ben og står ofte og støtter seg mot sprinklene på lekegrinda, og nå har hun faktisk lært å komme seg ned igjen ved egen hjelp også. Hun har forresten fått sin første tann. Et lite riskorn har dukket opp på venstre side i nedre gomme. Det bruker hun stort sett til å bite mor i puppen, så det spørs hvor lenge det blir amming.

Tannpussen går veldig bra og vi tror det er null hull. Matlysten er fortsatt på topp og alt glir ned. Til frokost i går spiste hun en stor porsjon grøt og en hel pannekake og vi lurer på hvor mye vi kan gi før hun sprekker. Matlysten gjør at hun er lett å ha ved matbordet. Vi bare plasserer henne i barnestolen og slenger bort noen biter broccoli, brød, potet eller kjøtt, så holder hun det gående til etter oppvasken. Litt gris blir det, men matroen er verdt sølet. Hun har også blitt flink til å leke med andre jevnaldrende. Sist søndag var hun i bursdag til Ask, og i går var vi og lekte med Ylva som er på Trondheimsbesøk i helga. Nå skal vi pakke på oss litt klærog ta oss en tur ut i finværet

I dag var det barseltreff igjen, og vi var på besøk hos Anita og Jørgen. Det så ut som Vilja synes det var artig å møte sine jevnaldrene. Vi hadde med oss Freia og Ole Edvin fra babysvømmingen. Tuva og Bjørn Noah møtte også opp, med sine mødre Trine og Else Linn.

Mens barna hygget seg med leker og hverandres selskap fikk vi servert en nydelig salat av Anita.

Det er artig å se hvor like de er enkelte fakter, lyder og bevegelser, men samtidig så veldig forskjellige. Det er lett å se at de allerede har fått sin egen personlighet.

Etter barseltreffet tok jeg, Vilja og Gromit en liten skitur til Elgsethytta i fint solskinn

Heldigvis har Vilja begynt å sove lengre om natta, slik at mamma får litt mer søvn før hun skal på jobb. Vilja og jeg har vært mye inne og fyrt med ved. Varmepumpa gir mindre og mindre varme når gradestokken kryper under 10 minusgrader. Da er det ikke veldig gunstig med tømmervegger og 3 meter under taket. På søndag hadde vi besøk av Anette, Erik og Sandra. Sandra synes fremdels at Vilja er en “babby”, på tross av at Vilja er 1 måned eldre enn sist de møttes.

I går var Vilja med meg på Uninett, og ble Grete hyret inn som barnepasser mens jeg var på et møte. Vilja hadde ikke vært bare blid, men forhåpentligvis ikke verre enn at hun får komme på besøk en annen gang.

I dag dro vi på babysvømming hos Trondheim Dolphins Svømmeskole for første gang. Det var Vilja veldig fornøyd med, og vi skal prøve å komme oss dit en gang i uka.

Vilja har ikke riktig funnet ut av hvilken tidssone hun har kommet til. Det er kanskje ikke så rart, siden hun ennå ikke har lært noe om den lange og den korte viseren. Det betyr at Vilja har mest lyst å underholde oss klokka 2 om natten.Vi håper på at det går seg til før Vilja lærer seg klokka.

Tove er tilbake på jobb og Øyvind er hjemme med Vilja. Sykkelføret er ikke allverden om dagen, så Øyvind har ikke vært på noen lange utflukter denne uka. Kanskje blir det skiturer til uka, hvis vi ikke må være hjemme å fyre for å holde minusgradene ute.

På onsdag var den døgnville innom farmor og farfar i skogen, og det så ut som hun trives i selskap med de fremdeles.

På torsdag var vi innom Ole Edvin, som er født på samme dag som Vilja, og Freia. Vilja gjorde det hun kunne for å sjarmere Ole Edvin, og han lot Vilja leke med lekene hans uten store protester. Begge synes ballonger er utrolig morsomme.