Julehilsen 2019

Featured

Nok et år er snart historie, og vi rykker stadig mot voksenlivet.

Fast jobb, mellomstore barn, hund, katt, tilhenger, høytrykkspyler, 7-seter, felleski, en femtedels sjøhytte m/båt og brygge, og kanskje snart en hytte på fjellet. Hva mer kan man ønske?

2019 har ikke bydd på store overraskelser, dramatiske hendelser eller lukseriøse utenlandsferier.

Bortsett fra Øyvinds årlige gutteturer og en del jobbreiser har vi holdt oss til nærområdet.

Vi har riktignok prøvd oss på en vinterskitur i svenske fjell, med hele familien. Værgudene var med oss på tur inn, men svenske vinterfjell og værguder er lunefulle så det ble beltevogntransport tilbake.

Hele påskeferien ble tilbragt på leid hytte i Storlidalen på Oppdal. Vi var vel over gjennomsnittlig heldig med påskeværet og fikk brukt en god del av de 12 skiparene vi hadde med. Det ble fine turer både bortover, oppover og nedover. Det var faktisk så fint at vi nå har planer om å bygge egen hytte i Storlidalen. Foreløpig har vi bare reservert en tomt, men vi arbeider både med finanser og byggeplaner. Håper på egen fjellhytte i 2021. Hvis Øyvind får det som han vil blir det stor takhøyde og godt med plass så vi trenger mye besøk for å forsvare prosjektet.

Første del av sommeren ble tilbrakt på sjøhytta på Åknes. Den startet litt grå og kald, men etter hvert ble det riktig så fint. Vi hadde mye hyggelig besøk som kom både over land og sjø. Nytt av året er en “king-size brygge ned ved vannet” som kan brukes til å fortøye alt fra luksuriøse (seil)båter til SUP og gummibåter. Men den er kanskje mest i bruk til makrell- og krabbefiske. Hva skal vi med båt nå?

Årets 2000-meter ble Glittertind. Da det ble for varmt i Trøndelag pakket vi telt, dunjakker og rumpeakebrett, lurte med oss noen hyggelige naboer, og tok turen til Norges nest høyeste fjell. En relativt lettgått tur i mye steinur.

Vel tilbake i Trondheim fikk vi besøk av gode venner fra Unaiten. Julian og Noha var på sin tredje Norges-tur sammen, og den andre Norges-turen på tandemsykkel. Sist de var her fortsatte de til Lofoten. Denne gangen hadde de syklet fra Berlin og hadde Trondheim som siste stopp. Alltid hyggelig med besøk.

Tove var ikke mett på fjell-livet og avsluttet sommerferien med en firedagers hytte-til-hytte-tur på fjordruta, i godt selskap med fire spreke barn (gjesteopptreden fra søskenbarn Sandra) og en lykkelig hund. Det ble lange dager med mye kvikklunsj, ganske mye søskenkrangel, og noen omturer. Øyvind ble med på sjarmøretappen fra Hardbakhytta siste dag.  Til slutt var alle enige om at det hadde vært en fin tur, og at Tove skylder gjengen en dag i Tusenfryd.

For øvrig er livet ganske hektisk. Full jobb, pluss noen ekstra prosjekter. Barn som skal på skole, gjøre lekser, og delta på diverse aktiviteter, i tillegg til en hund som skal luftes. Jentene spiller begge fotball med det som følger med (miniserie, helgecup, dugnader og mengder med dopapir). Vilja deltar også på sirkustrening, og innimellom har alle vært med på judo. Einar er glad i å synge, og etter jul rykker han opp fra aspirant i Nidarosdomens guttekor til hovedkoret. Da blir det hektisk med lange øvinger tre ganger i uka, og etter hvert mange konserter. Vi vet ikke hvor han har det fra, men han stortrives så langt og vi håper han klarer å holde koken.

Det eneste fornuftige å ønske seg i 2020 er mer tid, men det ser lite sannsynlig ut. Vi bretter opp armene og går inn i 2020 med godt mot.

Vi ønsker alle en riktig fin julefeiring og et godt 2020!

Bilder 2018

Gallery

Her er noen bilder fra 2018. På noen av bildene har vi lagt til litt tekst.(Hvis noen av bildene ligger på siden, så er det fordi du bruker et Epleprodukt som ikke skjønner seg på EXIF-data.)

Julehilsen 2017

I år som alle andre år kommer jula for brått på kjerringa, og jeg gidder ikke å pakke årets juletekst inn i bomull. I stedet går jeg rett på sak med stikkordsmessig kåring av ulike hendelser i løpet av et hektisk år.

Årets “jaggu på tide”: Disputas Tove

Årets familieforøkelse: Hunden Happy

Årets reiseopplevelse Øyvind: Pudder i Japan

Årets reiseopplevelse Tove: Safari Botswana

Årets reiseopplevelse Einar, Eivor og Vilja: Å gå seg på Markus (eller Martinus?) på coopen i Trofors

Årets «det går framover»: Alle barna kan sykle hasardiøst og kjøre uforsvarlig fort på nedoverski

Årets bryllup: Ketil og Lenka med fem dager til ende i Tsjekkia

Årets bomtur: Yrferie i Nord-Norge (ingenting å si på vertskapet altså)

Årets opptur: Været på Stokksund i slutten av juli

Årets 2000-meterstopp: Snøhetta

Årets skolestartere: Einar og Eivor

Årets fest: Halloweenfest for hele tredjetrinn på Ilaskolen

Årets husprosjekt: Vinterhagen inn i stua

Årets «gjør-det-selv-opplevelse»: Ramona reiser videre til Spania

Årets overraskelse: Naboen forlater Trondheim eller årevis med redebygging.

Årets klisje: Oj hvor tiden flyr

Årets oppsummering: Alle var enige om at det hadde vært et innholdsrikt og fint år.

Med dette ønsker vi alle venner, og andre vi kjenner, en riktig god jul og et knasende godt nytt år!

Julehilsen 2014

16011939012_836de8e830_o.jpgSiden jula i år kommer litt brått på blir årets julebrev kort. Til tross for at det bare er én uke til juleaften har vi ikke vasket, ikke bakt, og heller ikke kjøpt julegaver. Derimot har vi vært på sydenferie, julebord og julekonsert, og synes det har vært en fin førjulstid. Nå er det innspurt, men vi skal nok få pakket inn enda litt mer julemat, julegløgg og julekonsert før bjellene ringer, så får vi se hva det blir til med gaver, vask og bakst.

Som dere sikkert hører blir livet i trebarnsfamilien stadig lettere. I inneværende år har vi betydelige stordriftsfordeler ved å ha hele flokken på samme avdeling i samme barnehage, og så får vi se hvordan det blir til neste år når storesøster blir skolejente på Ila skole.

15825374530_49e4a9de32_o.jpgFor øvrig har 2014 vært et relativt godt år i familien Lie Pedersen. En mild og snøfattig vinter sørget for lite snømåking og fine sykkelforhold. Vi ble ikke særlig mye bedre på ski, men fikk praktisert litt på skøyter. Sen påske ble tilbragt på hytta på Stokksund med hyggelig besøk av familie og venner.

Sommeren var jo helt super. Vi husker late og varme 14 dager på hytta med båt, strand og hyggelig besøk. Dårlig fiske, men det kan vi tåle. I tillegg fikk Tove til hele tre fine fjellturer, og Øyvind fikk vel seilt litt på fjorden.

16010681401_4cd0e3bfef_o.jpgHøsten har gått fort med travel jobb og hektiske helger, og det var akkurat passelig med en uke på Tenerife sånn midt i november. Flokken ble skikkelig «vannføre», i hvert fall med diverse flyteutstyr, og vi fikk spist mye is og sett diverse rare dyr. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Da gjenstår det bare å ønske alle en riktig god jul og et fortreffelig 2015.

Julehilsen 2013

Da er det igjen tid for oppdatering av det som nå kan kalles Viljas juleblogg. Kanskje vi begynner å bli gamle og kjedelige, og har generelt lite å skrive om. I 2013 har familieforøkningen begrenset seg til en pusekatt med navn Pippi. Ingen har byttet jobb, bil, bosted, eller barnehage. Det eneste vi synes å ha byttet er au pair, fra Jonalyn til Mae, men begge er flinke med barn og fra samme sted på Filippinene.

2013 har selvsagt ikke vært bare kjedelig. Vi innledet 2013 (som 2012), med en god runde omgangssyke, tett etterfulgt av Jonalyns bryllupsfest og tvillingbursdag på en og samme helg.  Jonalyn giftet seg med Ole Anders 19. januar, og det var stor bryllupsfest i Eggkleiva.

Februar var som vanlig travel, og plutselig var det mars og påske. Den tilbragte vi på farten. Først noen dager i strålende påskevær på hytta til Dyrkoren i Storlidalen, og så noen late dager hos Baldersheim på Åndalsnes, før vi på veien hjem svippet innom den sagnomsuste søndagsbuffeen på brygga på Bud. Vi hadde det helt toppers alle steder og takker alle involverte for gjestfriheten!

Synes huske at april var både kald, våt og vindfull, men jeg tror det var da hyttekollektivet kjøpte ny båt. Den ikke særlig lettkjørte og driftssikre sjarken ble byttet til en splitter ny og mer brukervennlig Antares 680 for et lite mellomlegg på noen hundre tusen? Utover mai ble været også så bra at Øyvind og Terje fikk kjørt båten Fra Rørvik, over Folla, og ned til hytta.
Gran CanariMai var for øvrig en innholdsrik måned. Mens Øyvind svettet seg gjennom møter og kurs i Qatar, kom også sommeren til Trøndelag.  På selveste 17. mai kunne man plutselig pakke bort ullstillongsen og grave fram shortsen, og det ble en herlig varm forsmak på sommer. I slutten av mai var det endelig Tove og Vilja sin tur til å reise, og selv om det var varmere i Trondheim enn Las Palmas på avreisedagen, hadde vi en super jenteferieuke på Grand Canaria sammen med Vibeke og Ina. Det var strandliv, badeland og is dagen lang, og selvsagt litt vin på kvelden.

Juni husker vi ikke så mye av, bortsett fra at det var ganske mye bra vær og utekvelder på terrassen. Det var sikkert slik vi fikk en idé om å bygge om i hagen. Så i sommer og høst har vi muret og bygget, Ikke så mye selv da, men med god hjelp fra andre. Nå har vi flat hage og etter Toves smak et noe for stort materialskur (les gutteverksted), med platting på taket. Bare vi får opp et gjerde rundt kanten får vi en fin platting med sol nesten hele døgnet midt på sommeren. Plena håper vi blir en fin lekeplass som ungene kan boltre seg på, mens vi nipper til et glass hvitvin på platten. Det har kostet flesk, så neste sommer blir det å sitte på platten (uansett vær).  Kom gjerne innom med vin!

HunderfossenÅrets sommerferie ble for øvrig også i stor grad tilbrakt i Trondheimsområdet. Den første uka i ferien tilbrakte vi riktignok på hytta i øsepøsende regn og omtrent samme temperatur som vi har hatt nå i desember.  Men vi hadde mye hyggelig besøk og det ble inntatt mye god mat og godt drikke, også omtrent som nå i desember.  Etter ytterligere nesten en uke i heller labert trøndervær ble det tatt en rask beslutning om å komme seg sør for Dovre. Vi fikk med oss noen ganske værsyke Dyrkoren fra hytta på Hitra, og la kursen mot Hunderfossen og Lilleputthammer. Tre dager lekepark med seks barn og fire voksne er rått parti, men heldigvis gikk det bra med alle og vi kunne returnere slitne men lykkelige til et Trøndelag i solskinn.

Heldigvis var sommeren tilbake i Trøndelag, og bra var det for nå fikk vi hyggelig besøk fra USA. Julian og Noha, som vi var så heldige å bli kjent med da vi bodde «over there» kom reisende med tandemsykkelen sin og tilbrakte noen rolige dager i Trondheim før de tråkket videre helt til Lofoten.  De fikk en fin tur i nesten bare finvær, og var godt fornøyde da de returnerte i midten av august.

For øvrig var det noen i familien som hadde rund dag i inneværende år, og det kunne jo ikke forbigås i stillhet. Vi sendte derfor barna til Namdalseid og inviterte en haug med gode venner på fest i en helg i august. Vi tror det ble bra. Stemningen var i hvert fall god helt til neste dag. Vi takker alle som kom og bidro til god stemning. Ny fest blir om fem år.

Bursdagen til Øyvind noe senere på året gikk mer rolig for seg. Tove var uheldig med en fortauskant da hun skulle skynde seg innom byen for å kjøpe bursdagsgave på tur hjem. Etter et ublitt møte med kong asfalt husket hun dessuten ikke lenger hvilken dag det var, så det ble ingen bursdagsgave eller bursdagsfeiring. I stedet ble det noen timer ved avdeling for billeddiagnostikk ved St. Olavs hospital, med hjernerystelse, kragebeinsbrudd og tre ukers sykmelding som resultat. Det passet jo heller dårlig med Øyvinds guttetur til Las Vegas uka etter, men heldigvis kunne mormor stille opp og skifte bleier en ukes tid. Det ble altså guttetur likevel. Sykling har det imidlertid vært lite av siden uhellet, men nå tror jeg det snart er på tide å sette seg på sykkelen igjen.

Pepperkakehus!Så er det desember, og bortsett fra julebord og julekort har vi ikke kommet så langt i juleforberedelsene, til tross for at vi for første gang skal feire juleaften hjemme i Dyrborgveien og venter masse besøk. Det er jo fortsatt nesten to uker igjen, så vi satser på at vi rekker å vanne ut pinnekjøttet og finne en nisse, så blir det nok jul i år også. Vi gleder oss!

Dette ble jo egentlig ganske langt. Kanskje burde vi skrive litt oftere, men det er jo ikke sikkert 2014 blir like innholdsrikt.  Vent og se. Enn så lenge ønsker vi alle en riktig god jul og godt nytt år.

Julehilsen 2012

Snart skifter vi kalender til 2013 og vi kan konstatere at det har vært nok et hektisk år i familien Lie Pedersen, til tross for at vi ikke har økt kjernefamiliestørrelsen i inneværende år. 3 små, full jobb, og noen spede forsøk på fysisk og sosial aktivitet er egentlig nok til å akkurat holde hodet over vannet. Men det går heldigvis framover. Eivor og Einar er godt i gang på småbarn, mens Vilja nå tilbringer dagene i vilter lek på storbarn.

StuebalettenTil tross for at vi for tiden er den største kunden i Iladalen barnehage makter vi fortsatt å levere og hente med sykkel, men vi har riktignok måtte oppgradert til el-sykkel som på morgenen tildeles den den som får æren av å tråkke lasset opp bakken. Etter en lang dag på jobb og minst ett kvarters påkledning er sykkelen lesset. Med piggdekk, full tråkk, full speed og nok strøm på batteriet, kommer man seg fint opp bakken. Der venter heldigvis Jonalyn med ferdig middag og relativt ryddig hus. Deretter følger en 2-3 timer med stor ståhei, som kulminerer i vill dans på bordet sånn rett før tannpuss og leggetid. Sånn er hverdagen i Dyrborgveien 23. I helgene er det stor ståhei og dans på bordet hele dagen med mindre vi klarer å komme oss ut av huset og inn til noen andre. For det er nettopp slik vi noen ganger tilbringer helgene. Vi sykler rundt og stikker innom der vi treffer kjente hjemme. Har du fått julekort kan det være et forvarsel om at vi plutselig kan stå på døra, så det er kanskje på tide å tenke på trygge plasser å sette porselenet.

Paaska_2012.jpgHva ellers har vi gjort i 2012? Vi startet året ganske brutalt med vinterens 3. runde med omgangssyke, og måtte utsette Einar og Eivors første bursdagsfest til bursdagsbarna kunne holde på kaka. Tvillinger og omgangssyke er rett og slett en dårlig kombinasjon, og ja, vi har hatt en runde denne vinteren også. Nå håper vi å være herdet for sesongen. Vi husker også at sist vinter var veldig lang. Siden påska ble innledet med omgangssyke runde 4 og brua til hytta var tatt av flom, ble det bypåske. Men det var helt ok for skiføret i bymarka var upåklagelig, og vi hadde flere fine turer til Elgsethytta med pulk og bæremeis. Men det er tungt å være trekkhest, så denne sesongen håper vi at noen melder seg til å gå sjøl.

Øyvind pluss 3Våren og sommeren var vel også jevnt over av det fuktige og kalde slaget. Vi husker dyvåte bunader på tur til og fra den årlige 17.maibegivenheten på Kuhaugen. Men mor husker også en lang solrik dag ved sjøen i anledning streik i barnehagen, så noe finvær må det ha vært. Streiken i barnehagen viste seg forresten å bli ganske langvarig, men vi klarte heldigvis å kombinere det med vannkopper. Sankthanshelga måtte også ha vært preget av varme og finvær, siden bildene viser både utespising, utepilsing, utebading og utelek på hytta. Den første ferieuka i juli ble også tilbragt på hytta, men uten at det førte med seg den helt store brunfargen

Innredning klar til turVi tok derfor fram værvarslet, lånte oss en henger som vi fylte med sykler og nyinnkjøpt monstertelt, og kjørte etter sola. Værvarslet tok oss først til Hvaler på hyttebesøk hos onkel Magne, tante Kath og Peder. Deretter satte vi kursen over grensa og endte etter hvert med en hel ukes teltliv i Smögen.  Der syklet vi rundt, badet og spiste is, og besøkte en kjempefin dyrepark. Jevnt over var vi godt fornøyd med ferien og ferieværet, og hvem skulle vel tro at campingferie skulle bli greia igjen, etter omtrent 25 år med alternative ferievaner.

Apropos ferie så skrives dette reisebrevet i Riga. Mor og far har dratt på velfortjent barnefrihelg mens barna er porsjonert ut til samtlige besteforeldre. Nå sitter og slapper av med rødvin i glasset og beina høyt etter en lang dag med sightseeing, shopping og spa. Når lunsjen er tilstrekkelig fordøyd skal vi bevege oss ut for å se om vi finner mer rødvin og noe rødt kjøtt.

Nå er det imidlertid slik at livet ikke bare består av ferie, det er bare det at at det jobbmessig ikke har skjedd så mye dramatisk. Far jobber fremdeles som produktansvarlig i Autronica. Utover par kurs og noen messer har han ikke etterlatt seg et større CO2-avtrykk. Likevel inkluderer dette et besøk til den tredje og siste byen som heter Bloomington i US, så kan han krysse det av lista med «ting han skal gjøre før han dør». Seiling er fremdeles på agendaen, men det har blitt mest storbåtseiling i 2012. Suksessraten på deltakelsene kan han ikke klage på; «Pernille» har vunnet vår og høstserien i sin klasse, og  far fikk være med å vinne Hollenderseilasen med «Milliways».

Mor jobber forsatt på HiST og forsøker og skape bedre lærere (se oppløftende TIMSS & PIRLS resultater). Dessverre er det lite eksotisk reising i denne jobben, bare én tur til Oslo og en til Ørlandet. Så mens far har vært på gutteturer både i Paris og på Oppdal, har mor opparbeidet seg en betydelig fraværskvote (hint, hint til den som vil finne på noe i det nye året!). Forresten har mor og Vilja har vært på én jentetur til Åre og Holiday Club, sammen med Vibeke og Ina. Dette var selvsagt stor suksess og Vilja foreslår stadig å gjenta bedriften.

Ellers må vi nesten nevne at Vilja, Einar og Eivor har fått sitt niende søskenbarn. Ikke verst, men vi tror det blir den siste i rekka. Da ble det til sammen åtte fettere og en kusine, og det må vi jo være ganske fornøyd med!

Med dette ønsker vi alle en riktig god jul og et godt nytt år!

 

 

Julehilsen 2011

Tuppen og lillebror 1 time gammel2011 har vært et hektisk år i familien Lie Pedersen. Tjuende januar kom Eivor og Einar til verden, og familiestørrelsen gikk fra tre til fem på rundt ti minutter. Vel var vi kanskje godt voksne da vi startet småbarnsstyret, men du verden for en opphenting. Tre stykk på 20 måneder, slå den! De har til tider vært slitsomt, men vi har klart oss fint. Riktignok har vi jukset med litt ekstrahjelp fra Filippinene som ankom rundt påsketider. Utrolig kjekt å ha Jonalyn i huset. Hun fikser mat, klesvask og husvask, og stiller som barnevakt når vi trenger det. Etter nyttår er permisjonstiden også over, og Jonalyn må holde fortet fram til sommerferie og barnehageoppstart i august 2012.

DSC00700.JPGDenne høsten har vi forresten hatt en ekstra utfordring. Bilen begynte å fuske i sommer og har vært helt ute av drift siden september. Nå er den på verksted nummer tre, og håpet om bil til jul er i ferd med å svinne hen. Men det er utrolig hva man kan få på en sykkel. Med to i henger, en på barnesete og en som tråkker, går det lett fire stykker i en ekvipasje. Værgudene har heldigvis vært mye på vår side, og vi har syklet både hit og dit. Nå begynner det imidlertid å røyne på med stormer fra vest, snø, slaps, og gjennomslagsføre. For de som forventer julegaver kan vi fortelle at de i år blir små og lette. Dessuten synes vi det er dumt at det fortsatt mangler vinmonopol på Byåsen.

Ellers kan vi melde at både vi og barna stort sett er friske og snille. Vilja blir stadig større og stortrives i Iladalen barnehage. Tvillingene har fått stor krabbefart og det begynner å bli vanskelig å holde troppene samlet. Særlig Eivor er særs aktiv og oppfinnsom, mens Einar virker å være en mer rolig type som gjerne vil kose eller slappe av foran TVen. Når det gjelder sykdom hadde vi riktignok en drøy runde med omgangssyke for en måneds tid siden, men nå er vi alle tilbake i gjenge igjen. Vi er egentlig ganske godt fornøyd med de tre avkommene våre og jeg tror vi sier oss ferdig med produksjonen.

7 meter langbord pyntet og klart (Takk til Anette)Grunnet litt underbemanning på voksenkapasitet ser vi ikke for oss noen lange feriereiser i nærmeste framtid, men i november klarte vi å ordne barnevakt slik at mor og far kunne få en liten pause. Da hadde vi tre fine døgn i Berlin, helt uten barnegrøt/gråt og bleieskift. Det var veldig fint og vi håper noe lignende lar seg gjennomføre hvert år. Til tross for å ha blitt en trebarnsfamilie synes vi ikke at vi har blitt helt sosialt utrangert. Vi har fått med oss det meste av julebord og andre festligheter, og ingen trenger å tenke på å kjøre bil verken hjem eller dagen derpå. Vi takker alle som har bidratt med barnepass i 2011, og håper på nye bidrag i 2012. Nykommere er også velkomne!

Vi fikk forresten mye hyggelig oppmerksomhet, mye god hjelp og mange fine gaver i anledning Eivor og Einars ankomst og dåp, men av en eller annen grunn har vi ikke somlet oss til å sende ut takkekort for verken det ene eller andre. Nå begynner det å bli litt i seneste laget, så vi slår det sammen med julekortet og takker hjerteligst for all oppmerksomhet i forbindelse med familieforøkelse og dåp. Så var det gjort!

Da gjenstår det bare å ønske alle en riktig god jul 2011 og et fortreffelig 2012.

Da var sommeren over…

6809

I morgen skriver vi 1. september og med ett var sommeren over. Det har naturlig nok vært en travel sommer.  Siden helgene, ettermiddagene og morgenene har vært ganske hektisk siden omtrent 20. januar, var det ikke helt fritt for at vi grudde oss til at Vilja skulle ha tre uker sammenhengende ferie fra barnehagen. Løsningen ble å stappe bilen full med bleier, tåteflasker, reisesenger, melkepulver, og selvsagt et par kartonger vin til mor, og så sette kursen for dit det var ekstra armer og muligens litt hjelp å få. Man får sjelden mer ro enn når man sitter foran i bilen og spiser gotteri, mens tre barn sitter intetanende og slumrer i bakovervendte barneseter.

Først la vi turen til Sæbuøya for å besøke kusine Sandra, fetter Viktor, onkel Erik og tante Anette. Der var det omtrent like travelt som hjemme, men veldig trivelig da med god mat og vin, samt utflukter i båt både hit og dit. Sandra søskenbarn ble tre år mens vi var der, og tante Anette laget et helt bord med cup cakes. Det var stor sukess.

6815

Neste stopp var hytta på Åknes. Der fikk vi først besøk av Hege, Joar, Viktor, Jakob og Tiril. Det var også veldig trivelig og Tiril var kjempeflink barnepike. Vi var ikke helt heldig med været de første dagene på hytta, men motet oss opp til en tur på stranda med stillongs og vindjakke. Etter hvert beveget værgudene seg mer over på vår side og det ble riktig så lekkert å være på kysten. Vi hadde også hadde fått plass til et par sykler, en henger og et sykkelsete i bilen og oppdaget at stokksundområdet er glimrende for sykkelturer. Det ble to turer til Strandbaren på Hosensand og en dag med sykkel på Linesøya, der rakkvi også et besøk på Trond sin hytte.  Faktisk kunne vi logge nesten 5 mil på sykkel på det som kanskje må ha vært den fineste sommerdagen i år. Flaks at mormor og morfar var på besøk på hytta slik at det ble vasket ut mens vi koste oss ute i sola.

Etter endt opphold på Åknes tok vi en kort stopp på Namdalseid før vi suste videre nordover til Vågaholmen for å besøke farmor og farfar på feriehuset. Der var det fullt hus da både tante Kath, onkel Magne, fetter Peder og fetter Jonathan var på besøk. Været var brukbart og en hel uke gikk med noen trilleturer, et par små fjellturer, og noen utflukter med bil. Så ble det selvsagt brukt en del tid foran TV’en for å følge med på de dramatiske begivenhetene i det mer sentrale Norge.

På turen ned bevilget vi oss en overnatting på hotell fru Haugan i Mosjøen. Det måtte prøves det også. Rommet var fint, servicen bra, og senga sånn passe god, men det hadde vært en fordel med heis heller enn lang smal trapp med sving opp til rommet. Ellers beklager vi overfor andre gjester som eventuelt ble plaget av to sutrende babyer og en ropende toåring under middagen eller frokosten neste dag. Vi var rett og slett litt underbemannet, men heftet i det minste ikke lenger enn nødvendig. På veien sørover tok vi en liten rast hos Grete og Olav på Vikan. Der har intensivt arbeid blitt en flott hytte.

6796

Til slutt ble det en ny stopp hos mormor og morfar på Namdalseid hvor mor snek seg til bursdagsfeiring helt uten å bake noe selv. Med tante Siri, onkel Andreas, fetter Aksel, fetter Sigve og fetter Eirik, samt onkel Torkjell og Marius med motorsykkelen som gjester, ble det jo en riktig så staselig bursdagsfeiring.

Vi landet i Trondheim omtrent ett døgn før barnehagen åpnet igjen og mor skulle tilbake på jobb etter 7 måneders permisjon. Nå er det far som steller hjemme, med hjelp av Jonalyn riktignok, og jaggu klarte de ikke brasene når mor stakk et par dager til fjells også. Det var godt med noen barnefrie og solfylte dager og rolige netter på fjellet med godt selskap fra Vibeke, Morris og Jayla. Alle var enige i at det hadde vært en fin tur.

Nå til helga stikker far på hytta for å støpe grunnmur til naust og mormor kommer på besøk for å hjelpe til litt på hjemmefronten. Mor har også planer om nok en fjelltur i nærmeste framtid. Klarer hun å få til det er i hvert fall mor ganske fornøyd med utbyttet av sommeren 2011.